Det er noe med kumlokk

Barn helt ned til ettårsalderen kjenner igjen former og mønster når de ferdes i byrommet. Og de har en utrolig observasjonsevne.

Publisert
Kumlokk er fascinerende.
Kumlokk er fascinerende.

En barnehage i Brevik tok i bruk byrommet i bruk og studerte det:

I boken En verden av muligheter beskriver doktorgradsstipendiat Nina Rossholt og førskolelærer Nina Odegard hva som skjer når barna er tilbake i barnehagen:

- Flere toåringer sitter rundt et bord med ulik farge og størrelse. De begynner å legge mosaikken innenfor en sirkelformet ramme. De jobber godt og konsentrert, og ser ut til å jobbe mot samme mål til tross for at de ikke har utvekslet noen ord.

- På et tidspunkt henter ett av barna koppen med byvåpenet og setter den foran arbeidet. Da åpenbarer det seg noe fantastisk: For oss kan det se ut som om de velger ut farger bevisst, da de har mange ulike farger å velge mellom.

- Fargene blått, grønt og svart går igjen. Fargene blått og svart speiler byvåpenet.

- Det kan se ut som om barna forsøker å gjenskape byvåpenet med mosaikken. Det ser så tydelig slik ut at det er vanskelig å tro at det er tilfeldig. De fortsetter å arbeide møysommelig til kronen og stripene kommer tydelig fram.

Kumlokk er fascinerende

Det startet med at barnehagen i 2006 ble invitert, sammen med alle de andre barnehagene i kommunen, til å feire Breviks 200-årsjubileum, og alle ble oppfordret til å utforske sine nærmiljøer.

- Vi startet med byvandringer og idemyldring for foreldre og ansatte, og resultatet ble at Norcem, som ligger like ved siden av barnehagen, og kumlokk ble valgt som prosjekt.

- Som en av guttene sa: “Alle kjenner noen som jobber på Norcem”, forteller Rossholt og Odegard.

- Kumlokk var noe barna stadig kom tilbake til når de var på tur, og i de mange samtalene om turene etterpå.

Kumlokk har ulike mønstre og hull der det går an å kaste småstein i. noen ganger kommer det lyd når an kaster noe ned i hullene, der ligger ulike ting i mønstrene det går an å titte nærmere på, de kan hoppes på og løpes rundt.

- Noen av kumlokkene har Breviks byvåpen, en form for hvite og blå striper på tvers og en krone på toppen. Altså tok vi tak i kumlokkene, skriver Rossholt og Odegard.

Kjenner igjen former

Selv små barn samarbeider.
Selv små barn samarbeider.

- I tillegg ønsket vi sammen med barna å utforske det nære byrommet og de formene som finnes der, sammen med barn i alderen ett til to år.

Barn og voksne foretok mange turer i byrommet. I samlingene etter vandringene fikk barna så tilbakemeldinger i form av bilder fra turen.

- En av samlingene med toåringene ble spesielt spennende da vi oppdaget at de også har blikk for detaljer vi ikke selv hadde tenkt på. I det hele tatt ble vi veldig imponert over barnas observasjonsevne og evne til å kjenne igjen mønster og former

- Den ene toåringen sa ”sirkel” og ”trekant” da hun pekte på et vindu i et takmøne som vi hadde tatt på veien. Hun så ikke bare sirkelformen i vinduet, men også at takmønet hadde form av en trekant, forteller Rossholt og Odegard.

Former over alt

- Ett- og toåringene pekte og viste oss former overalt. Barna så formene på skilt, på søplekasser og kumlokk, paraboler, vinduer, gjerder og takmøner. De gjenkjente for eksempel sirkelformen i sykler, biler og traktorer.

- De barna som hadde et verbalt språk, brukte de ordene de hadde lært: sirkel, kvadrat (firkant) og trekant. Generelt var barna veldig opptatt av de formene de møtte på sin vei.

- Og vi så at barn i alderen ett til to år kan samarbeide om et felles prosjekt, også uten verbalt språk. De deltar ut fra noe som ser ut som en felles forståelse av et mål for aktiviteten, skriver Rossholt og Odegard.

Referanse:

Artikkelen er basert på et kapittel i boken En verden av muligheter (Universitetsforlaget 2008)