Mer spesialisering kan motvirke frafall

Flere yrkesfagelever vil fullføre videregående skole hvis de får jobbe mer med fag som interesserer dem, og hvis læreren i større grad legger til rette for dette.

Publisert
Læreren kan være en tilrettelegger for at elevene får jobbe ut fra egne interesser, mer enn en tradisjonell underviser. (Illustrasjonsfoto: Benjamin A. Ward)
Læreren kan være en tilrettelegger for at elevene får jobbe ut fra egne interesser, mer enn en tradisjonell underviser. (Illustrasjonsfoto: Benjamin A. Ward)

Med ny pedagogisk forskning i ryggen prøver nå flere videregående skoler slik interessebasert opplæring.

– En del av frafallet i yrkesfagene skyldes manglende motivasjon, sier høgskolelektor Halvor Spetalen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Elevene opplever at fag og oppgaver de blir stilt overfor, mangler relevans for det de er interessert i.

– Ved større adgang til spesialisering ut fra elevenes interesser, kan flere forhåpentlig holde motivasjonen oppe og gjennomføre løpet fram mot fagbrev, sier Spetalen.

Opplæring etter interesser

Med bakgrunn i forskning fra kolleger og forskere ved NTNU mener han yrkesfagelevenes egne interesser med fordel kan bli mer styrende.

Elevene i prosjektene har arbeidet med samme mål fra læreplanen, men likevel forskjellig, alt etter hvilket yrke de ønsker å spesialisere seg til.

Dette følger Spetalen nå opp i sitt doktorgradsarbeid, nærmere bestemt et prosjekt der yrkesfaglærerstudenter arbeider med en mer spesialisert og interessedifferensiert arbeidsform.

Høgskolelektoren skal blant undersøke hvordan yrkesfaglærerutdanningen kan bidra til å utvikle en ny lærerrolle, tilpasset strukturen i de yrkesfaglige utdanningene i videregående skole.

Han vil også se på hvordan denne rollen kan overføres til praksis, det vil si hvoran lærerstudentene kan gjøre bruk av metoden når de som lærere får ansvar for undervisning av elever.

Valgmuligheter gir nye krav

Halvor Spetalen. (Foto: Benjamin A. Ward)
Halvor Spetalen. (Foto: Benjamin A. Ward)

Spetalen har i mange år undervist yrkesfaglærere i restaurant- og matfag.

Når kandidater fra dette studiet kommer ut på tilsvarende utdanningsprogram i videregående, kan elevene etter Kunnskapsløftet velge 12 ulike fagområder det første året, og ni fagområder innenfor eksempel matfag andre år.

Det betyr at det i én og samme klasse kan være elever som ønsker å bli baker, butikkslakter, kokk, pølsemaker og sjømathandler. Dette stiller yrkesfaglærerne overfor store utfordringer.

– En enkelt lærer, som selv kanskje har bakgrunn som konditor eller servitør, kan ikke forventes å besitte førstehånds kunnskap og ferdigheter i alle disse fagene, sier Spetalen.

Han mener den nye lærerrollen derfor må bli mer en tilrettelegger for elevenes egne yrkesinteresser, og en som sørger for at de som ikke er så tydelige på hva de har lyst til eller er interessert i, får prøve seg i forskjellige fag, for kanskje å finne noe som kan tenne en gnist.

– Lærerens rolle blir også å ivareta overgripende temaer, og vise hvordan dette griper inn og har relevans, uansett yrke. Innen restaurant- og matfag vil et slikt tema for eksempel være produksjonshygiene, sier Spetalen.