Etter krigen ble det satt i gang en offensiv skogplanting langs kysten fra Rogaland til Troms, og dette tømmeret er nå i ferd med å komme i hogstmoden alder.

Siden 1955 har det produktive skogarealet langs kysten har økt fra 22 000 til 31 000 kvadratkilometer, et område større enn Hedmark fylke.

– De neste 20 årene blir den mest aktive hogstperioden noensinne for skogbruket langs kysten, sier seniorrådgiver Nils Olaf Kyllo ved Norsk institutt for skog og landskap. Han er også taubanekonsulent i Kystskogbruket.

Forskerne anslår at minst 3,5 millioner kubikk tømmer kan hogges årlig uten at det går ut over det biologiske mangfoldet. Med en tømmerpris på 330 kroner kubikken vil verdien ligge rundt en milliard kroner årlig.

– Den samfunnsmessige verdiskapningen er mye større. Den totale verdiskapningen i kystskogbruket kan økes fra 17 milliarder til 40 milliarder kroner i året. En tredel av denne verdiskapningen kan bare hentes ut ved hjelp av mobile taubaner, sier Kyllo.

Forsvant

Taubaner er ikke noe nytt i Norge. De første ble tatt i bruk på 1950-tallet, og rundt 1990 var hele 180 baner i drift. På det meste tok taubanene ut 500 000 kubikkmeter tømmer i året.

Så falt dette fullstendig sammen. Nye regler gjorde det vanskeligere å bygge skogsbilveier, samtidig som tømmerprisene falt. I dag er det bare 15 taubaner her i landet.

– Under den store skogplantingen som startet etter krigen, ble det plantet i bratt og vanskelig tilgjengelig terreng, rett og slett fordi det var disse arealene som var ledige. Man tenkte kanskje ikke så nøye over hvordan man skulle få ut tømmeret på en effektiv måte. Men det må vi tenke på nå, sier Kyllo.

Bakgrunnen for denne plantingen, som i dag ser litt pussig ut i de bratteste liene, var at vestlandsbøndene skulle få sin del av «bygg-landet-etter-krigen». Skog ble plantet utafor skigarden og i områder som var for bratte for grashøsting.

Offentlige myndigheter viste sterk vilje til å styrke bøndenes næringsgrunnlag. De aller fleste vestlandskommuner hadde kommunale ledere for skogreising som inspirerte bøndene til å bygge opp skogressurser til eget og naboers behov.

Få tenkte den gang på den vanskelige hogsten og transporten.

For å få tak i dette tømmeret er målsettingen  å øke med to-tre taubaner hvert år de neste 20-25 årene.

– Da vil vi på det meste ha kapasitet til å ta ut en million kubikkmeter tømmer i året. Det er ikke urealistisk, i Østerrike avvirkes fire millioner kubikkmeter tømmer årlig med taubaner.

Stormen Dagmar er en annen viktig grunn til å sette fortgang i taubanesatsningen.

– Alt vindfallet på Vestlandet etter stormen i desember 2011 kan ikke bare ligge der å tiltrekke seg sopp og barkbiller, sier Kyllo.

Nyutvikling

Stortinget har vedtatt at avvirkningen i norske skoger skal økes.

– Takket være våre forfedres planting, har vi nå fått denne ressursen. Nå er tiden kommet for å utnytte den, sier landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum.

For å hente ut verdiene langs kysten, må forholdene legges til rette.

– Skal vi få ut dette tømmeret, må vi ha nye veier, taubaner og kaianlegg som gjør at vi får ned transportkostnadene. Ellers kan vinninga gå opp i spinninga, sier han.

Norske skogforskere arbeider nå med å gjøre taubanene mer effektive og lønnsomme.

– Mange av dagens taubaner har tre liner, der den tredje brukes til å kjøre ut heiselina. Vi har utviklet et system med to liner som gjør samme jobben. Det har ingen klart før, sier overingeniør Morten Nitteberg ved Norsk institutt for skog og landskap.

Med den nye vogna, den såkalte løpekatten, sparer man 500 meter ståltau, mange hundre kilo trommel og noen hundre kilo hydraulisk motor.

– Den nye løpekatten kan komme i bruk i løpet av året. Vi tror det vil være stor interesse for denne løsningen også i utlandet, sier han.

Luftig idé

Forskerne skal også teste om man kan bruke en drone, i dette tilfellet et moderne minihelikopter, når man rigger taubanen.

– I dag må riggelina dras ut manuelt i terrenget, og det er et tungt og farlig arbeid. Mye blir enklere hvis man først kan fly ut en tynn hjelpeline med dronen, og så dra riggelina rundt hogstfeltet og fram etterpå, sier Nitteberg.

Dronen gir også andre muligheter.

– På moderne droner kan man feste et filmkamera. Hvis man kan fly dronen over skogområdet og se bildene direkte på et nettbrett eller pc, vil det være mye raskere og enklere og planlegge hogsten, sier Nitteberg.

Se video om tømmerhogst med taubane: