Organisasjonen Klimasmart landbruk skal legge til rette for reduserte utslipp av klimagasser og økt lønnsomhet i landbruket, det vil si jordbruk og skogbruk. Alt for å bidra til det såkalte togradersmålet, som FNs klimapanel mener er grensen for hva naturen kan tåle av temperaturstigning.

For skogeiere som har studert FNs klimarapporter, er konklusjonen klar.

– Rapporten viser at det ikke er mulig å nå togradersmålet uten en enorm økning i bruk av biomasse, forklarer direktør Nils Bøhn i Norges Skogeierforbund. Det er heller ikke mulig å nå togradersmålet uten en storstilt satsing på skogplanting.

Bøhn har følgende råd Norges skogeiere:

– Hogg så mye som mulig innenfor bærekraftige rammer. Jo mer det plantes, jo bedre er det for klimaet.

Den norske skogen kan bidra med formidable mengder av både tømmer og karbonfangst frem mot år 2100.

– Framskrivninger viser at skogbruket kan levere mer enn 1000 millioner kubikkmeter tømmer og ytterligere øke dagens karbonlager med 1,5 milliarder tonn, sier Bøhn.

Bøhn understreker imidlertid at et karbonlager i skog aldri kan bli like stabilt som kull, olje og gass lagret i geologiske formasjoner. Lagring i skog kan derfor ikke sidestilles med reduserte utslipp.

Tettere planting er bra for klima

Gunnhild Søgaard, skogforsker og avdelingsleder ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), forsker på hvordan ulike skogskjøtseltiltak kan gi reduserte klimaendringer. 

– Et bærekraftig skogbruk er et viktig klimatiltak. Det inkluderer vern og andre begrensninger som bidrar til å opprettholde karbonbeholdningen, forklarer Søgaard.

Tettere planting er et tiltak som vil gi større vekst og dermed økt karbonfangst i skogen. Ti prosent av skogarealet i Norge er imidlertid ikke er tilrettelagt for foryngelse, ifølge en rapport. Foryngelse betyr at det blir plantet på nytt etter hogst.

– Her er det en jobb å gjøre. Sett fra et klimaståsted så bør det forynges mye tettere enn det gjøres i dag på disse arealene, påpeker Søgaard.

Greiner og topper som ligger igjen på hogstflaten etter hogst, såkalt GROT, er et råstoff som kan flises opp og benyttes til bioenergi og oppvarming, for eksempel gjennom fjernvarme. Ifølge Søgaard er det uproblematisk å ta ut GROT én gang i løpet av skogens levealder, men det er viktig at GROT blir liggende igjen ett års tid slik at næringsstoffene i nålene blir frigjort og ført tilbake til jorda i skogen.

Gjødsling av skogen som klimatiltak

Ved å tilføre næringsstoffer til skogbunnen vil trærne vokse mer og binde mer CO2 fra atmosfæren. Nye støtteordninger gjør det lønnsomt for skogeiere å gjødsle skogen sin. Søgaard og kollegaene hennes ved NIBIO har i samarbeid med blant andre Miljødirektoratet, utviklet retningslinjer for gjødsling som klimatiltak i skog.

– Målrettet gjødsling av skog er et bra klimatiltak. Og med de nye støtteordningene er dette en ren gavepakke til skogeierne, forteller Søgaard.

– Det er en del utfordringer med gjødsling knyttet til avrenning til vassdrag. Dersom gjødslingen er riktig, for eksempel med 15 kg nitrogen per dekar, vil det imidlertid gi økt vekst i seks til åtte år.

I dag gjødsles det ikke så mye i Norge, men den nye støtteordningen vil kunne øke skogarealet som blir gjødslet til 80 000 til 150 000 dekar per år.

Varmere, våtere og sannsynligvis ikke mer tørke

Klimaprognosene viser at Norge i 2050 får det varmere og sannsynligvis våtere over hele landet og til alle årstider. Økt skogareal, lengre vekstsesong og høyere bonitet er noen av de positive effektene klimaendringer vil få på skogen i Norge.

– I skogbruket har vi vært bekymret for veldig mye. Men mer CO2 i atmosfæren, høyere temperatur, mer nedbør og mer nitrogen i nedbøren, alt dette gir jo bedre vekst, forteller skogforsker Svein Solberg ved NIBIO.

Han forsker bl.a. på hvordan skogeierne best kan skjøtte skogen sin med tanke på et endret klima.

Solberg har fem anbefalinger til skogbruket på Østlandet:

• Sats på gran som hovedtreslag.
• Benytt planter tilpasset et varmere klima.
• Bygg stabilitet mot vind og snø.
• Unngå tørkeproblemer med korte omløp, det vil si å hogge skogen ved en yngre alder.
• Behandle stubbene etter hogst for å unngå spredning av rotråte.

Referanse:

Granhus, A., mfl. Resultatkontroll skogbruk/miljø. NIBIO rapport 1(32), 2015.