Tidligere var treimpregnering synonymt med CCA (kobber, krom og arsen).

Etter at det ble innført strenge restriksjoner i bruken av CCA som trebeskyttelsesmiddel har bransjen lagt stor innsats i å komme fram til nye miljøvennlige treimpregneringsmetoder. 

I tidligere studier har Skog og landskap funnet at talloljebehandlet yteved av furu gir en økning i holdbarhet, tilsvarer holdbarheten til furu kjerneved. Yteved er det ytterste laget av trevirke i et tre, ut mot barken.

I en ny studie har man testet ulike kommersielt tilgjengelige talloljederivater med ulik kjemisk sammensetning i kombinasjon med borsyre for potensielt å øke holdbarheten mot råtesopp.

Denne studien er et samarbeid mellom trebeskyttelsesmiljøer i Norge, Tyrkia og Sverige.

I studien har man sett på effekten av to borsyrekonsentrasjoner (1 og 2 prosent) og fire talloljederivater (25 prosent) med ulik kjemisk sammensetning. Disse ble testet i ulike kombinasjoner.

Råtallolje

Råtallolje er et biprodukt fra sulfatprosessen ved produksjon av cellulose fra harpiksholdige treslag og inneholder en rekke ulike ikke-vannløslige stoffer som finnes naturlig i treet (ekstraktivstoffer).

Den kjemiske sammensetningen av råtallolje avhenger blant annet av treslag, trematerialenes alder, geografisk lokalisering, men også av produksjonsbetingelser i forbindelse med celluloseproduksjonen.

Råtallolje er en kompleks blanding av 40-60 prosent fettsyrer, 40-55 prosent harpikssyrer og 5-10 prosent nøytrale komponenter.

Råtallolje kan raffineres til talloljer med ulik kjemisk sammensetning. Ulik kjemisk sammensetning vil til en viss grad påvirke effekten til råtenedbrytende sopp, men tidligere forskning har indikert at effekten til talloljeimpregnert tre hovedsakelig skyldes at tallolje bidrar til å redusere vannopptaket.

Bor

Bor regnes som miljømessig akseptabelt middel mot sopp og insekter. Det er billig, fargeløst, luktløst og bryter ikke ned metall.

Borsyre og Borax er de mest brukte borbaserte trebeskyttelsesmidlene. Bor er imidlertid vannløselig, noe som skaper utfordringer ved utendørsbruk.

En mulig løsning er å kombinere bor med andre kjemikalier for å hindre at midlene lekker ut av treet (utlekking), for eksempel ved å hindre tilgangen på vann ved bruk av en vannavvisende komponent.

Råtetester ble gjort både på prøver som var utlekket med vann før nedbrytning (for å simulere en akselerert aldringsprosess) og på prøver som ikke var utlekket.

Lekker ut

Borsyre viste lave massetap uten utlekking, men bor lekker lett ut, så etter utlekking gav bor ikke lenger noen råtehemmende effekt.

Etter råtenedbrytning gav talloljederivatene mindre forskjell mellom prøver med og uten utlekking med vann enn bor. De testede talloljederivatene var imidlertid ikke innenfor det virkeområdet som kreves for et trebeskyttelsesmiddel.

Dobbel impregnering med borsyre og talloljederivater gav imidlertid en synergistisk effekt for flere av kombinasjonene, både med og uten utlekking.

Borsyre i 2 prosent konsentrasjon kombinert med et talloljederivat som bestod av 90 prosent frie harpikssyrer, viste en råteresistens som tilfredsstiller kravene for trebeskyttelsesmidler, under tre prosent nedbrytning.