I jorda under oss finnes det mengder av sopp, bakterier, biller og mark.

Stikker du en kraftig mikrofon ned i bakken, vil du kunne høre mye lyder.

Denne kunnskapen satte en gruppe biologer på en idé: Hva om de prøvde å bruke lyd for å oppmuntre en nyttig sopp til å vokse raskere.

Oppsiktsvekkende resultat

Resultatet av forsøket med den nyttige soppen Trichoderma harzianum er svært oppsiktsvekkende og ble publisert i tidsskriftet Biology Letters.

Soppen vokste syv ganger raskere da den fikk høre på lyder, sammenlignet med tilsvarende sopp som vokste opp i stillhet.

Dersom dette laboratoriefunnet kan overføres til naturen, så kan lyd bli et bra verktøy for å oppmuntre nyttige sopper til å vokse og trives.

Sopp som igjen er svært nyttige for trær og skog.

Mer kompleks lyd = mer biologisk mangfold

The New York Times melder at dette eksperimentet kommer i kjølvannet av en rad med lignende eksperimenter, hvor forskere har plassert mikrofoner i alt fra tropiske skoger til korallrev.

Noen forskere mener nå å kunne se et mønster:

Desto mer kompleks lyd, desto mer variert og sunt biologisk mangfold.

I et østersrev utenfor kysten av Australia som var ødelagt av overfiske, spilte forskere av lyder som var blitt spilt inn med mikrofoner plassert i sunne østersrev. Det lokket fram flere nye østerslarver i det ødelagte revet.

Spilte av tinnituslyd

Australske forskere har også kunne slå fast at noen bakterier vokser raskere med lyd. 

Det var dette som gjorde at mikrobiologen Jake Robinson ved Flinders University i Australia bestemte seg for å studere nyttige sopper som vokser nede i jorda.

For noen av soppene spilte Robinson av såkalt hvit støy. Dette er lyd lagd for personer som vil maskere over tinnitus. Det var den samme varierende suselyden bakteriene hadde fått høre på.

Andre sopper var i en kontrollgruppe og de fikk vokse opp i fullstendig stillhet.

Oppe i petriskålene hvor soppene lå, kunne forskerne følge med på utviklingen. De kunne telle hvor mange sporer soppen produserte og hvor mye av skålen som soppen etter hvert dekket.

Noe hendte den tredje dagen

– Til å begynne med så det ikke ut til at så mye skjedde, forteller Jake Robinson til The New York Times. Skålene med og uten lydeksponert sopp så omtrent like ut.

Så, på den tredje dagen av eksperimentet, hendte det noe i skålen med sopp som ble eksponert for lyd. Trichoderma harzianum-sporene ble lysegrønne.

Snart hadde mye av skålen fått en mosegrønn farge.

Etter fem dager kunne forskerne slå fast at skålen hvor soppen hadde fått lyd, hadde vokst syv ganger så raskt. Den hadde produsert mer enn fire ganger så mange soppsporer.

Lydbølger kan påvirke vekstgener

Hvorfor dette skjer, vet ikke forskerne.

En teori er at lydbølgene påvirker reseptorer i soppcellene som er sensitive for trykk. Disse reseptorene kan deretter føre til en kaskade av signaler som igjen aktiverer vekstgener.

Nå planlegger forskerne å studere hvilke gener i soppen som slås av og på når soppen hører lyder.

Nok en teori går ut på at stillhet kanskje indikerer et fiendtlig miljø for mikroorganismer som sopp og bakterier. Stillheten forteller dem at de er på et sted hvor andre organismer ikke har vært i stand til å vokse.

Forskerne vil nå eksperimentere mer med ulike lyder. De vil også undersøke hvordan lyd påvirker flere andre mikroorganismer.

Soppen T. harzianum er en veldig nyttig samarbeidspartner for trær. 

Forskerne ser derfor ikke bort fra at lyd i framtiden kan brukes i prosjekter der man vil restaurere trær og skog.

Referanse og kilde:

Jake M. Robinson m.fl: «Sonic restoration: acoustic stimulation enhances plant growth-promoting fungi activity», Biology Letters, oktober 2024

The New York Times: «Scientists Found a Surprising Way to Make Fungus Happy», oktober 2024

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

LES OGSÅ

Stemmer det at trær snakker sammen?

Skogen vår har mer enn tredoblet seg på hundre år