Norge har nå mer enn en milliard kubikkmeter trestamme, kommer det beskjed om fra
Landskogtakseringen og SSB.
Det er altså en 10 prosent økning
bare de siste ti årene. Og en voldsom økning om vi ser rundt hundre år bakover.
Norge har god oversikt
Få land i verden har så god
oversikt over skogen sin som Norge.
Med Landskogtakseringen fra 1919 ble vi først i verden til å begynne å overvåke skogen på nasjonalt nivå.
Slik har antallet kubikkmeter trær økt siden 1933.(Data og grafikk: Landskogtakseringen/SSB)
Siden den gang har skog og andre
arealer i hele landet blitt undersøkt ti ganger. Den 11. runden med taksering
er nå i gang.
Høyere temperatur og mer CO2
En viktig årsak til at skogen
har vokst så voldsomt de siste årene, er at det på 1960-tallet ble plantet
nesten 100 millioner grantrær i Norge. Mye planting ble gjort av skolebarn.
Denne skogen har vokst mye de
siste tiårene og er nå blitt voksen.
Men dette er ikke hele
forklaringen.
– Vi har også hatt veldig gode
vekstforhold for skogen de siste 10-20 årene. Det har vært høyere temperaturer
og lengre somre, sier Rasmus Astrup til forskning.no. Han er forskningssjef hos
NIBIO i Ås.
– Økt mengde CO2 i lufta kan
også ha en effekt.
– Men hvilke faktorer som betyr
hvor mye, er vanskelig å fastslå sikkert.
Økningen går saktere
De siste fem årene har forskerne
sett at økningen i skogvolumet har gått saktere enn tidligere.
Rasmus Astrup kaller det et
trendskifte i utviklingen av skogen.
Antallet trær som får en naturlig død, har økt kraftig i den norske skogen de siste årene.(Foto: Gorm Kallestad/NTB)
– Norsk skog er i ferd med å bli
eldre. Vi har de siste årene fått en sterk økning i mortalitet, spesielt
for gran.
– Mindre økning skyldes
også at mye plantet norsk skog nå er kommet i hogstmoden alder og blir hogd.
Annonse
Astrup understreker at skogen er
et sted hvor vi må ha lange perspektiver.
Historiske hendelser – som den omfattende
hugsten på 1800-tallet – fikk store konsekvenser for skogen. Det samme fikk en
offensiv norsk skogpolitikk med mye nyplanting etter krigen.
Slik har utviklingen i den norske skogen vært siden 1919. Skogvolumet har mer enn tredoblet seg (mørkeblå). Hogsten har lenge vært nokså jevn (gul), men den har økt de siste årene. Tilveksten (rød) i skogen er blitt mindre de siste åene.(Data og figur fra Breidenbach m.fl. 2024 /Landskogtakseringen/NIBIO)
Vern av skog og klimagassopptak
Til sammen er drøye 4 prosent av
det som regnes som produktiv skog – skog hvor det kunne ha blitt hugd trær – nå
vernet i Norge.
Økt hogst, økende antall døde
trær og mer gammel skog, gjør at opptaket av klimagasser i den norske skogen
har gått ned de siste årene.
Norge slapp ut innpå 47
millioner tonn CO2 (CO2 -ekvivalenter) i 2023. Av dette ble rundt 18 millioner tonn tatt opp av norske skoger.
Kilder:
SSB: «Stående skogvolum har
passert 1 milliard kubikkmeter», 30. august 2024
NIBIO: «Store endringer i
utviklingstrenden for norsk granskog», 6. februar 2024
Energi og klima: «Hva er det som
skjer med skogen vår?», 21. mai 2024
