Nå har en forskergruppe ved University of Alberta i Canada samlet resultatene fra et stort antall ulike studier, for å finne svar om kontakten trær har med hverandre under bakken.

Millioner av entusiastiske boklesere og dokumentarfilm-seere har fått med seg forfatteren Peter Wohllebens påstand om at trær lever et hemmelig liv.

Et liv der de snakker med hverandre, viser hverandre kjærlighet og gir barna sine mat.

Men er dette riktig?

Et Wood Wide Web under bakken

Wohlleben baserer mye av den enormt populære boka si på den kanadiske forskeren Suzanne Simard. Hun er selv blitt populær blant journalister og filmskapere.

Suzanne Simard og andre har utviklet en teori om at trærne har et Wood Wide Web under bakken.

Et nettverk av sopptråder som de bruker til å sende signaler og næringsstoffer mellom hverandre.

Trærne kan gjennom Wood Wide Web også formidle følelser som kjærlighet og smerte til andre trær.

Flere dokumentarfilmer er blitt lagd om Wohlleben og Simard.

De har også inspirert fiksjonsfilmer som Avatar.

Her er traileren til dokumentarfilmen Intelligent Trees, der Wohlleben og Simard presenterer teoriene sine.

– Problemet er bevis

Justine Karst er en forsker som har tatt på seg jobben med at å gå blant andre Suzanne Simard sine forskningsfunn og Peter Wohlleben sine påstander nærmere etter i sømmene.

– Problemet er at det finnes så lite bevis for at noe av dette er sant, sier mykologen (soppforskeren) Karst til tidsskriftet New Scientist.

Karst og kollegene hennes har gått gjennom flere enn 1600 publiserte studier.

Dette er alle studier på strukturen og funksjonen til sopp som vokser på røttene til trær.

Nettverk av sopptråder

At det finnes store nettverk av sopptråder under bakken, kan både Karst og andre mykologer bekrefte. Disse trådene kan ganske riktig strekke seg mellom trær og mellom planter.

Karst og kollegene peker likevel på at flere sentrale påstander om samarbeidet mellom trær og sopp hos Simard og noen andre forskere – påstander som er blitt mye gjentatt i medier og litteratur de siste årene – kun er basert på noen veldig få studier.

Forskere vet så langt lite om hvor langt slike soppnettverk mellom trær strekker seg under bakken. De vet heller ikke om det virkelig kan la seg gjøre for trær å kommunisere gjennom slike nettverk, mener Karst og kollegene.

Forskerne lette også etter studier som kunne bekrefte påstanden om at trær hjelper barna sine, gjennom å overføre næring til dem via nettverk under bakken.

Her fant de enda mindre bevis i forskningen som er gjort.

Smører for tjukt på

Anne Sverdrup-Thygeson er professor i biologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås.

Da Peter Wohllebens bok kom, var hun ikke like begeistret som mange andre.

Hun syntes at han smurte for tjukt på og gikk langt utenfor det han hadde belegg for.

– Skogen er et fantastisk sted. Mye av det som foregår i naturen er overraskende og fascinerende.

– Er det da nødvendig å drukne faktaene med feilaktige påstander, som å hevde at trærne er «venner», har et «språk», får «fryktelig vondt», deler ut «kjærlighet» og «sosialhjelp» og er opptatt av «rettferdig fordeling»?

Påstander som Anne Sverdrup-Thygeson mener at i svært begrenset grad får støtte av forskere som kunne ha bekreftet dette.

Overdriver menneskeliggjøring

– Dette blir å overdrive menneskeliggjøringen av naturen.

– Det er noe med hele forklaringsmodellen til Wohlleben – eller rettere sagt fraværet av forklaringer – som skurrer i mine ører, sa NMBU-professoren blant annet da boka ble lansert.

Professoren ved NMBU forteller at det er godt kjent at planter skiller ut kjemiske stoffer, om de for eksempel blir angrepet av insekter.

Men en slik biokjemisk reaksjon er selvsagt ikke det samme som en smertefølelse, påpeker hun.

En veldig interessant debatt

– Debatten som nå bringes opp gjennom den nye artikkelen til Karst og kolleger, berører egentlig en mye større og veldig interessant debatt. Nemlig hvordan forskning formidles til et bredere publikum, hvor mye menneskeliggjøring som er greit – og hvordan vi ser på skog og natur.

Sverdrup-Thygeson understreker at soppnettverk ikke er hennes forskningsfelt.

Men hun har flere populærvitenskapelige bøker om natur bak seg. Bøker som har solgt mye.

– Det jeg har erfart, er at det kan være en hårfin balanse mellom å gjøre forskning forståelig og å bikke over i «Disneyfisering» av forskningsresultater.

– Overforenklet formidling kan i verste fall bli fordummende og misvisende, sier hun til forskning.no.

– I tillegg kan slike overdrevne påstander komme i veien for det jeg mener er en ekte forståelse for hvor ufattelig fascinerende skogen og naturen virkelig er.

Kjærlighet mellom trær

Håvard Kauserud er professor ved Universitetet i Oslo og har økologi hos sopp som spesialfelt.

– Soppnettverk under bakken er ekstremt vanskelig å forske på, forteller han forskning.no.

Kauserud ser klart at det foregår kirsebærplukking i Wohllebens bok «Trærnes hemmelige liv».

– Alle som driver med dette er enige om at det er et viktig og veldig interessant forskningsfelt. Og flere av ideene til Suzanne Simard og Peter Wohlleben er ikke nødvendigvis feil. Men de er vanskelige å dokumentere.

Å snakke om «kjærlighet» mellom trær synes spesialisten på sopper og soppnettverk under bakken blir ganske malplassert.

– Men flere av disse teoriene er ikke nødvendigvis bare tull og tøys.

Tror ikke på at trær kan føle smerte

At trær skal kunne føle smerte, har Håvard Kauserud ingen tro på.

– Skader du et tre, så settes det i gang biokjemiske reaksjoner. Akkurat som når vi skader huden vår.

– Det skjer noe biokjemisk både hos trær og mennesker. Noen kan sikkert finne på å kalle også det som skjer hos trær for «smerte».

– Men det blir bare ordkløveri.

Professoren ved Universitetet i Oslo synes det er bra at noen andre forskere nå går teoriene om Wood Wide Web - eller mykorrhiza-nettverk, som han mener det kan kalles på norsk– etter i sømmene.

Problem i biologisk forskning

Kauserud peker på som et problem innenfor biologisk forskning at noen generaliserer for mye.

Man ser på noe som nokså sikkert ut fra veldig lite forskning.

– Mykorrhiza (symbiose mellom sopp og trær) er nå et veldig stort forskningsfelt med hundrevis av forskere internasjonalt og egne tidsskrifter.

– Det finnes i dag en god del forskning som støtter at mykorrhiza-nettverk er viktig i naturen.

– Problemet er bare at det er vanskelig å finne gode ultimate bevis, siden det er svært vanskelig å gjøre gode eksperimenter som utelukker andre, alternative forklaringer av hva man observerer.

Poenget til Karst og kollegene når de kritiserer Simard og enkelte andre forskere, er ikke at alle teoriene deres om mykorrhiza-nettverk nødvendigvis er feil, understreker Kauserud.

– Poenget deres er at vi har altfor få gode studier som bekrefter disse teoriene.

Soppeksperten ved UiO både håper og tror at diskusjonen om den populære Wood Wide Web-teorien vil føre til mer forskning på dette.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanser:

Peter Wohlleben: «Trærnes hemmelige liv», Cappelen Dam, 2017.

Suzanne Simard: «Finding the Mother Tree: Discovering the Wisdom of the Forest», Knopf Doubleday Publishing Group, 2022).

Justine Karst m. fl: «Positive citation bias and overinterpreted results lead to misinformation on common mycorrhizal networks in forests», Nature Ecology & Evolution, februar 2023

University of Alberta: «Do trees really ‘talk’ to each other through underground fungal networks?», februar 2023

New Scientist: «Do trees communicate via a 'wood wide web'? The evidence is lacking», februar 2023

les også på ung.forskning.no

Hvorfor holder trærne avstand til hverandre?