Asbjørn Gangstad er på vei inn til en av de mange avsidesliggende skogflatene som skal måles som en del av den landsdekkende Landsskogtakseringen. (Foto: Lars Sandved Dalen, Nibio)
Asbjørn Gangstad er på vei inn til en av de mange avsidesliggende skogflatene som skal måles som en del av den landsdekkende Landsskogtakseringen. (Foto: Lars Sandved Dalen, Nibio)

Gallup i skogen

300 000 av Norges 11 milliarder trær blir målt for å danne et bilde av skogsituasjonen. Bli med på skogtaksering på Finnmarksvidda!

Publisert

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer

Fact: Click to add text

– Vi må lenger ned! Hvis ikke, dukker vi opp på radaren til Rovaniemi. Så nær vi er grensen kan det hende de sender ut jagerfly etter oss.

Pilot Daniel Holden senker farten og høyden på helikopteret og gjør en kraftig sving ned mot bjørkeskogen ved elveleiet rett under oss.

Langt fra både Alta, Karasjok og Kautokeino, men ikke så langt fra finskegrensen, ligger målet for flyturen, den utvalgte skogflaten.

Noen får sett mer av norsk natur enn andre. For eksempel om jobben din er å registrere trær, og du arbeider for Landsskogtakseringen. Da er det din jobb hver sommer å besøke flere 100 av de i alt 13 000 skogdekte prøveflatene som er spredt ut over landet.

To av disse skogtaksørene sitter i helikopteret i dag, Erik Sørensen og Asbjørn Gangstad.

– Er det på nordsida av elva, roper helikopterpiloten.

Gangstad kikker ut av vinduet ned mot den åpne bjørkeskogen samtidig som han vekselvis sjekker papirkartet og koordinatene på den håndholdte GPS-en.

– Jeg tror det er på nordsida, rett der, forklarer han og peker ned mot skogområdet som skal undersøkes.

Helikopteret finner en ikke altfor myk myr å lande på for den raske avlessingen.

Dette er den første av de fire flatene på Finnmarksvidda som skal undersøkes i dag, og Gangstad blir igjen her alene mens helikopteret flyr videre til neste prøveflate.

I 34 år har Gangstad taksert skog, jord og vegetasjon rundt om i hele landet, men kanskje mest i Nord-Norge. Han er selv fra Skjervøy i Troms og holder til på Nibios kontor i Tromsø.

Gangstad er en legende i takseringsmiljøet. Historien om da han under taksering to år tidligere gikk en tur på stien i Finnmark og traff på en bjørnunge, har blitt fortalt utallige ganger i feltarbeidermiljøet på instituttet og er en stadig påminnelse for HMS-ansvarlig om farene forbundet med feltarbeid.

– Man skal visst ikke forsøke å løpe fra en bjørn. Så jeg tok to forsiktige skritt bakover, og så sprang vi det vi kunne hver vår vei, bjørnungen og jeg, forteller Gangstad.

– Jeg så dem ikke igjen, hverken bjørnungen eller binna, heldigvis.

Mange år med skogtaksering

Mange av dem som takserer skog i Norge, har vært med i en mannsalder. Knut Ole Viken, leder for det praktiske arbeidet med gjennomføringen av Landsskogtakseringen, var med som takstassistent allerede i 1983. Da var han 14 år gammel. Og han var i godt selskap. I takstlaget var både onkelen, Ole Viken og faren Magne Harald Viken. Magne Harald Viken takserte skog for Landsskogtakseringen fra 1962 til 2007, i til sammen 46 sesonger.

Fra 1960 til 1980 besto Landsskogtakseringens takstlag av som regel tre personer. Her ser vi assistentene Magne Harald Viken og Arvid Viken et sted i Buskerud i 1965. (Foto: Ole Viken)
Fra 1960 til 1980 besto Landsskogtakseringens takstlag av som regel tre personer. Her ser vi assistentene Magne Harald Viken og Arvid Viken et sted i Buskerud i 1965. (Foto: Ole Viken)

Nå, som den gangen, er skoginventørene vanligvis i felt fra mai til oktober. Nytt utstyr, slik som felt-PC og håndholdt GPS, har imidlertid gjort det mulig å oppsøke prøveflatene og utføre registreringene alene.

Det kan bli lange og mange dager, ute i felt, dag etter dag, uke etter uke og år etter år.

– Jo da, men jeg kunne ikke tenke meg å ha en jobb der jeg satt inne på et kontor hele året. Jeg liker å være ute. Jeg liker å være på så mange flotte steder. Og jeg liker følelsen av å gjøre en skikkelig jobb, sier Gangstad.

Alle trær over fem centimeter i diameter blir registrert og målt. Alle data registreres på en liten felt-pc og tallene overføres til en server på Ås etter endt arbeidsdag. (Foto: Lars Sandved Dalen, Nibio)
Alle trær over fem centimeter i diameter blir registrert og målt. Alle data registreres på en liten felt-pc og tallene overføres til en server på Ås etter endt arbeidsdag. (Foto: Lars Sandved Dalen, Nibio)

Skogens spørreundersøkelse

I valgmålinger og andre utvalgsundersøkelser er det viktig at utvalget, det vil si dem som blir spurt, er representativt, og at det er et tilfeldig utvalg. I en folketelling telles alle, men til en valgundersøkelse er det uhensiktsmessig å spørre alle fire millioner stemmeberettigede for å danne seg et bilde av hva den norske befolkningen har tenkt å stemme valgdagen.

På samme måte er det med skogtakseringen. Landsskogtakseringen teller og måler ikke alle Norges 10,8 milliarder trær. Det holder med et utvalgt på 300 000 trær, gitt at de er representative for skogen i landet og gitt at det er tilfeldig hvilke trær som velges ut til å delta i takseringen.

Felt-PC der alle måledata registreres. (Foto: Lars Sandved Dalen, Nibio)
Felt-PC der alle måledata registreres. (Foto: Lars Sandved Dalen, Nibio)

Den norske landsskogtakseringen har delt hele landet i et rutenett på tre ganger tre kilometer. I hver rute er det ett felt som skal undersøkes. Dersom det er trær der, blir feltet oppsøkt av feltarbeidere hvert femte år.

– På den måten kan vi gi et veldig godt estimat på hvor mye skog som befinner seg i landet, og hvor raskt skogen vokser, forklarer skogforsker Aksel Granhus, leder for Landsskogtakseringen ved Norsk institutt for bioforskning (Nibio).

Alle flater med skogsmark som er med i undersøkelsen, får besøk. Som regel benyttes apostlenes hester, andre ganger båt, sykkel eller firehjuling. Men noen få av flatene, slik som de Sørensen og Gangstad besøker i Finnmark i dag, ligger så utilgjengelig til at det er nødvendig å bruke helikopter.

– Det viktigste er at samtlige prøveflater blir besøkt. Dette er viktig for å sikre at resultatene er representative for skogen som helhet, påpeker Granhus.

Gamle tall fra skogen blir nyttige for fremtiden

Ut fra skogregistreringene kan skogforskerne beregne hvor mange trær som befinner seg i skogen og hvor mye trevirke som står i ulike typer skog, for eksempel i antall kubikkmeter tømmer.

Skogstatistikken gir også informasjon om vekstforholdene, om hvor mye skog som finnes i bratt og utilgjengelig terreng, om det er langt til skogsbilvei, og hvor lønnsomt det eventuelt er å ta skogen ut gitt priser og etterspørsel.

Landsskogtakseringens tall gir også kunnskap om hvilke skogressurser Norge får i fremtiden.

– Hvordan skogen ser ut i dag gir oss informasjon om når skogen vil bli hogstmoden. Det vil kunne ha mye å si for treforedlingsindustrien, som for eksempel skal planlegge en ny treforedlingsfabrikk eller et nytt sagbruk, forklare Granhus.

Tilbake på Finnmarksvidda nær grensen til Finland er Nibios skoginventør Erik Sørensen i gang med oppmålingen av trærne på skogflaten. Det første han gjør er å finne prøveflatens midtpunkt.

Ut fra dette finner han trærne som ble målt sist gang og merker dem med nummerlapper. Etter merkingen klaves trærne, det vil si å måle diameteren. Deretter måles høyden på noen av de merkede trærne.

Om det har kommet flere trær siden siste besøk, så blir de nye trærne registrert med avstand til sentrum av flata, og diameter og høyde blir målt.

Det er nesten 11 milliarder trær i Norge, men om alle småplantene også inkluderes, så øker tallet til over 80 milliarder. Det blir 15 000 trær per innbygger.

Ikke bare kubikk

Men det er ikke bare de levende trærne og antall kubikkmeter tømmer som blir målt og beregnet. Også de døde trærne skal registreres.

De siste tiårene har det blitt stadig viktigere med kunnskap om skogen som leveområde for insekter, sopp, fugler og andre dyr. Derfor har leveområder for rødlistede arter også blitt en del av skogtellingen.

– Mange rødlistede arter befinner seg i skog. Da sier det seg selv at det er viktig å skjøtte skogen riktig og at er det viktig med kunnskap om skogen som leveområde til disse truede artene, forklarer Granhus.

Landsskogtakseringen skal også registrere liggende og stående døde trær på skogflatene. Erik Sørensen registrerer lengden og diameteren på en såkalt læger, det vil si et liggende dødt tre. (Foto: Lars Sandved Dalen, Nibio)
Landsskogtakseringen skal også registrere liggende og stående døde trær på skogflatene. Erik Sørensen registrerer lengden og diameteren på en såkalt læger, det vil si et liggende dødt tre. (Foto: Lars Sandved Dalen, Nibio)

Et viktig livsmiljø for mange rødlistede arter i skogen er nettopp død ved, og Landsskogtakseringens registreringer gjør det mulig å beregne hvor mye liggende og stående døde trær som befinner i skogen.

Seniorforsker Ken Olaf Storaunet benytter Landsskogtakseringens registreringer av død ved i forskningen sin. Sammen med kollega Jørund Rolstad har Storaunet gått gjennom gamle tall fra Landsskogtakseringen for bedre å kunne dokumentere utviklingen av mengden død ved i skogen over tid.

Resultatene hans viser at mengden død ved i skogen har økt med 45 prosent siden 1996. Hovedgrunnen til økningen er at det hogges mindre tømmer enn det som vokser til.

– I tillegg er det en del av arealet som ikke hogges eller skjøttes, og der er økningen større. Det er mer av de små dimensjonene enn av de store, men økningen i prosent er sterkere for større dimensjoner, påpeker Storaunet.

Tilbake blant bjørketrærne på Finnmarksvidda har Erik Sørensen avsluttet registreringen av liggende og stående død ved. Siste punkt på sjekklista er å danne seg et bilde av hvor tett skogen er, hva slags type skog som takseres og hva slags vegetasjon som finnes på flaten.

Finnmark var tidligere ikke med i Landsskogtakseringen, men siden 2011 er også vårt nordligste fylke med på de samlede oversiktene. De siste tallene viser at fylket har litt over 10 millioner dekar skog, noe som utgjør nær ti prosent av Norges samlede skogareal.

– Mye av dette er riktignok lavproduktive arealer. Men det er også områder i fylket som har produktiv skog, slik som i Pasvik, der det er store arealer med furuskog egnet for tømmerproduksjon, sier Landsskogtakseringens leder Aksel Granhus.

Den skrinne bjørkeskogen på Finnmarksvidda vil aldri få stor betydning i skogbrukssammenheng, men målingene som er utført i dag utgjør en viktig brikke i det store puslespillet med å finne ut hvor mye skog som finnes i hele landet.

Kubikk, karbon og Kyoto

Betydningen av en samlet skogoversikt for hele landet er viktig, også for å klarlegge hvor mye den norske skogen betyr i klimasammenheng.  Tall over hvor mange kubikkmeter skog vi har i Norge benyttes også til å beregne hvor mye karbon som har blitt bundet i trærnes røtter, stamme og greiner.

Dette er tall som hvert år blir rapportert inn til FNs klimakonvensjon og til oppfølgingen av Kyoto-protokollen.

Fotosyntesen fikserer CO2 fra atmosfæren ved hjelp av energien i sollyset. De seneste årene har de norske skogene fanget karbon tilsvarende om lag 30 millioner tonn CO2 i året, noe som tilsvarer rundt 60 prosent av våre menneskeskapte utslipp av klimagassen CO2.

– Vi benytter tallene fra Landsskogtakseringen når vi beregner den norske karbonbindingen i skogen, forteller forsker Lise Dalsgaard ved Klimasenteret ved Nibio.

Dalsgaard arbeider for at de norske skog- og jordtallene som blir rapportert inn til Kyoto-protokollen holder best mulig kvalitet.

– Landsskogtakseringen har jo holdt på i snart 100 år. De lange tidsseriene gjør tallene ekstra verdifulle og utvalgsmetoden som benyttes i dag gjør at kvaliteten på tallene er høy. Det er mange observasjoner som ligger bak gjennomsnittstallene, forteller Dalsgaard.

Tørre trær og gule nåler

Også skogsykdommer skal skogkartleggerne registrere. De kunne ønske seg at mange flere av dem som ferdes i skog og mark, varsler når de kommer over skadede trær. Landsskogtakseringens folk er ute over hele landet, hele våren, sommeren og høsten, og kan gi verdifulle opplysninger om skadelige sykdommer som er under utvikling.

– Om vi ser noe som kan minne om skader på trærne, det kan være tørre trær, brune eller gule nåler og blad, så skal vi registrere dette og varsle gjennom nett-tjenesten Skogskader.no, forteller Erik Sørensen.

Professor og seniorforsker Halvor Solheim ved NMBU og Nibio er soppekspert og har i mange år vært involvert i overvåkingen av skogskader i Norge.

– Vi skulle ønske at mange flere av dem som ferdes i skog og mark kunne varslet oss når de kommer over skadede trær. Landsskogtakseringens folk er ute over hele landet, hele våren, sommeren og høsten, og de kan gi oss verdifulle opplysninger om skadelige sykdommer som er under utvikling, forklarer sopp-professoren.

Etter Finnmark kommer Troms

Landsskogtakseringens Erik Sørensen med en Vertex høyde- og avstandsmåler. (Foto: Lars Sandved Dalen, Nibio)
Landsskogtakseringens Erik Sørensen med en Vertex høyde- og avstandsmåler. (Foto: Lars Sandved Dalen, Nibio)

Etter nær to timers arbeid er Erik Sørensen ferdig med takseringen av trærne på skogflaten og begir seg tilbake til helikopteret som skal frakte ham videre til de neste flatene. Deretter bærer turen tilbake til Alta og de fire siste flatene i Finnmark før han og Gangstad reiser videre sørover til Troms.

– I Troms kan det godt komme snø i månedsskiftet september–oktober, så det er godt å være ferdig med kartleggingen før den tid, sier Gangstad.

Etter endt feltsesong venter kontorarbeidet. Ved hjelp av adskillige kopper kaffe og noen poser Twist i vintermørket blir alle de innsamlede data fra Landsskogtakseringen overført som skogstatistikk til datafiler og gjort klare for landsdekkende og fylkesvise skogtakstrapporter.

Referanser:

Granhus, Hylen og Nilsen: Skogen i Norge. Statistikk over skogforhold og skogressurser i Norge registrert i perioden 2005-2009.
Ressursoversikt fra Norsk institutt for skog og landskap, 03/2012.

Storaunet og Rolstad: Mengde og utvikling av død ved i produktiv skog i Norge. Med basis i data fra Landsskogtakseringens 7. (1994-1998) og 10. takst (2010-2013). Oppdragsrapport fra Norsk institutt for skog og landskap 06/2015.

Timmermann mfl: Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2013. Rapport fra Norsk institutt for skog og landskap 13/2014.

Tomter: Nå teller han deg også – hele landets skogareal kartlagt. Fakta fra Norsk institutt for skog og landskap 07/12.

Tomter og Dalen (Red.): Bærekraftig skogbruk i Norge. Norsk institutt for skog og landskap, 2014