Saken er produsert og finansiert av Norsk institutt for skog og landskap - Les mer

Verdens nordligste skog

Finnmark er landets mest trerike fylke målt antall trær per innbygger. Skogen i Finnmark kan også skryte av flere verdensrekorder.
20.1 2013 05:00


Finnmark ble taksert for første gang i perioden 2005-2011. Finnmarksvidda og kyststrøkene domineres av snaumark og fjellbjørkeskog. I de indre dalførene, særlig i Pasvik og deler av Karasjok er det mye furuskog. I alt er det 690 kvadratkilometer produktiv furuskog i fylket. Bildet viser furuskog i midnattsol, fra Gjøkvatnet i Pasvik.

- Den nordligste bjørkeskogen i landet finner vi faktisk i Oksfjorden på Nordkynn i Lebesby kommune, forteller rådgiver Per K. Bjørklund ved Skog og landskaps kontor i Tromsø.

Bjørklund har i mange år kartlagt nordnorsk natur.

- Dette er verdens nordligste skog av dunbjørk. Den finnes også enda lenger nord, men da opptrer dunbjørka  som et lavt kratt, forteller vegetasjonskartleggeren.

Furuskogen i Stabbursdalen i Porsanger er oppgitt å være verdens nordligste, men det finnes noen forekomster av furu lenger nord langs østsida av Porsangerfjorden. Og den aller nordligste furuskogen finner vi ved Børselv, forteller Bjørklund.


Per K. Bjørklund.

- Når det gjelder gran, så er det flere forekomster i Pasvik, men de er knapt store nok til å kalles granskog, heller små granbestander, av den smalkronede underarten, sibirgran, sier han.

Hengebjørk er vanlig i øvre Pasvik, der den oftest vokser spredt i furudominert skog. Og når det gjelder or, så opptrer de største oreskogene i fylket  langs Altaelva og nedre deler av Lakselva i Porsanger.

En art som kanskje ikke alle oppfatter som et tre er høy setervier. Men i Finnmark forekommer den noen steder som et bestandsdannende tre, blant annet i Syltefjorddalen i Båtsfjord.

- Her blir trærne såpass store at dvergspetten kan lage reirhull i stammen, avslutter Bjørklund.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Landsskogtakseringen

Tall fra Landsskogtakseringen viser at vi har cirka ti milliarder trær i Norge, og at de til sammen binder over 800 millioner tonn CO2, og at det hvert år bindes rundt 26 millioner tonn CO2 via trærnes fotosyntese.

Feltarbeiderne oppsøker egne utvalgte prøveflater og måler alle trærne med en diameter i brysthøyde på mer enn fem centimeter som ligger innenfor en sirkelflate på 250 kvadratmeter.

Landsskogtakseringens prøveflater er sirkulære, med et areal på 250 kvadratmeter. Innenfor sirkelen måles alle trærne som har en diameter i brysthøyde på mer enn fem centimeter, og i tillegg registreres over 80 ulike parametere, slik som diameter, høyde, alder, antall døde stående og liggende trær, grad av forråtnelse, og hva slags vegetasjon det er på bakken.

Hvert tre på prøveflaten stedfestes og hver prøveflate blir besøkt med fem års mellomrom.

Emneord