I dag er store deler av den norske skogsindustrien i ferd med å bli utradert. Vi står ved et skogpolitisk veiskille: Skal vi fornye industrien eller legge den død, skriver Aksel Granhus, Harald Kvalen og Kjell Andreassen i denne kronikken.
Skogen er tettere og trærne større enn noen gang før. I Norge er det nå 2,5 ganger så mye stående kubikkmasse som det var i 1925. Bildet viser en tett granskog på produktiv skogsmark. (Foto: John Y. Larsson / Skog og landskap)
Landsskogtakseringen
Tørre tall er nødvendig som grunnlag for strategiske beslutninger og planlegging i norsk skogforvaltning. Helt siden 1920-tallet har data om status og endringer i norske skoger blitt samlet inn og lagret.
Disse dataene inngår nå i Norges offentlige statistikk og Norges klimagassregnskap.
Statistikken er basert på stikkprøver (utvalgskartlegging) på 22 000 prøveflater som takseres med 5 års intervaller. Hver flate dekker 250 m2 og de ligger i et forband på 3x3 km.
Dette gir gode landsdekkende data, men for hvert enkelt fylke blir det for få flater til at resultatene blir sikre. Hver prøveflate er angitt med GPS-koordinater slik at den kan gjenfinnes for retaksering, noe som gir mulighet for kontinuerlig overvåking av skogtilstanden.
Skogstatistikken viser status og utvikling i skogen og er nødvendig for bærekraftig forvaltning av skogressursene og det biologiske mangfoldet.
Referanser
Fredrik Bøhler og Bernt-Håvard Øyen (2011). Bonitering i eldre fjellskog av gran. Forskning fra Skog og landskap. 1/11.
Trevor F Keenan et. al (2013). Increase in forest water use efficiency as atmospheric CO2 concentrations rise. Nature 499: 324–327.
Ram P Sharma, Andreas Brunner og Tron Eid (2012). Site index prediction from site and climate variables for Norway spruce and Scots pine in Norway. Scandinavian Journal of Forest Research, 27(7): 1-18.
Produksjonsevnen i norsk skog er høyere enn tidligere antatt. Det betyr mer råstoff til industrien, fortsatt økt karbonbinding og mer skog til andre formål, som vern og friluftsliv.
I over fem hundre år har skog- og trebaserte næringer vært viktige for Norge. Nyere forskning viser at vi har langt mer produktiv skog her i landet enn tidligere antatt. Dette er sentral kunnskap for beslutningene som nå skal tas om skognæringens videre skjebne.
Økning i tømmer
Tømmervolumet i Norge er mer enn doblet de siste 90 årene. Ved den første landstaksten på 1920-tallet var den årlige tilveksten nær 11 millioner kubikkmeter. I dag er den over 25 millioner kubikkmeter.
Denne kraftige økingen i volum og tilvekst skyldes blant annet en lengre vekstsesong, mer og nitrogenrik nedbør, samt bedre vannhusholdning i trærne på grunn av høyere CO2-nivå i lufta.
Men først og fremst er økningen et resultat av langsiktig skogpolitikk og forskningsbasert skogskjøtsel.
Intet tre vokser inn i himmelen, selv ikke i Norge: Modellberegninger har vist at veksten i skogen vil flate ut og kanskje falle i åra framover. Da er det overraskende at nyere skogforskning viser at veksten i skogen vil kunne øke ytterligere.
Yngre skog vokser mest
Professor Ivar Samset oppdaget på 1990-tallet at yngre kulturskog vokste mer enn tilvekstmodellene skulle tilsi, mens den gamle skogen hadde en lavere tilvekst enn forventet.
Forskere ved Skog og landskap fulgte opp dette ved å sammenligne produksjonsevnen i yngre kulturskog med gammel skog i samme område. Det viste seg at produksjonsevnen i ungskogen var femti prosent høyere enn i gammel skog.
Forskere ved Universitetet for miljø- og biovitenskap fikk et lignende resultat da de så på landsdekkende skogdata. De fant at under ellers like vekstforhold hadde yngre skog langt høyere produksjonsevne enn gammel skog; i mange tilfeller mer enn dobbelt så høy.
Samlet sett tilsier disse resultatene at produksjonsevnen i norsk skog er betydelig høyere enn vi tidligere har regnet med.
Muligheter for enda mer skog
Mye av den gamle skogen, som nå er klassifisert som lavproduktiv, kan altså være høyproduktiv. Her er det, med aktiv skogskjøtsel, mulig å bygge opp store virkesressurser i løpet av 40-60 år.
Beregninger antyder at vi med vårt nåværende skogareal, og med dagens treslagsfordeling, kan øke den årlige tilveksten fra nåværende 25 millioner kubikkmeter til over 35 millioner kubikkmeter. Det tilsvarer forbruket til fem fabrikker på Toftes størrelse.
Om vi inkluderer effekten av planteforedling, større skogareal som følge av gjengroing, og en høyere biologisk skoggrense, kan produksjonsevnen øke ytterligere.
Men et høyt produksjonspotensial gir ikke automatisk en tilsvarende økning i råstofftilgangen til skogsindustrien. Faktorer som underoptimal skogskjøtsel, manglende veinett, vanskelig terreng, lav lønnsomhet og restriksjoner på hvilke arealer som kan drives, vil selvsagt redusere produksjonen av industrielt råstoff.
Tilgangen på trevirke kan imidlertid økes vesentlig, det samme gjelder årlig karbonbinding og totalt karbonlager i stående skog. Med økt skogproduksjon blir skogsmark mer verdt enn tidligere antatt – både for skogeiere og for samfunnet.
