Et nytt forskingsprosjekt undersøker hvordan trær og planter lærer om klimaet og tilpasser seg endringer. (Foto: sc)
FRIPRO
Prosjektet er ett av 32 prosjekter som er finansiert av Forskingsrådets frie prosjektstøtte (FRIPRO) innenfor biologi (FRIBIO) i 2009. FRIPRO er Forskingsrådets viktigste virkemiddel for å ivareta fri, grunnleggende forskning innefor et bredt spekter av fagområder.
Trær på ulike breddegrader tilpasser seg de lokale forholdene og veksten justeres etter daglengde og temperatur der de vokser.
Et ferdigutviklet frø fra et nordlig mortre som er plantet eller podet i sørligere strøk, vil ta med seg frølærdommen sin og ikke bli helt som de andre sydlandske trærne.
Frø som utvikler seg i sør, vil huske klimaet fra frøutviklingen og bli et mer sydlandsk tre. Det er med andre ord noe mer enn strengt nedarvede egenskaper som bestemmer hvordan et tre utvikler seg.
Nå har forskere ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) og Norsk institutt for skog og landskap slått seg sammen for å forske mer på hvordan trær «husker» klima og klimaforandringer og tilpasser seg deretter.
Genene styrer klima-hukommelsen
Forskerne er spesielt opptatt av å avdekke hvilke gener som er involvert i hvordan trærne tilpasser seg klimaforandringer og hvordan disse genene virker inn på klima-hukommelsen.
– Vi tror at klimaet påvirker genenes aktivitet, det vil si at det er klimaet som skrur av og på gener som bestemmer treets vekstsyklus – når de vokser, når de skal avslutte vekstsesongen i tide før frosten inntrer, og når det er på tide å starte opp igjen til våren, forklarer professor Jorunn Elisabeth Olsen ved Institutt for plante- og miljøvitenskap ved UMB.
Sannsynligvis er det en serie gener som virker sammen, tror forskerne. Målet er å identifisere så mange som mulig ved hjelp av moderne genteknologi, og forsøke å kartlegge hvilke gener som er skrudd på og hvilke som ikke er skrudd på.
Kan gjelde andre planter
"Som man roper i skogen får man svar. Gjelder det samme inne i hodet også?"
Gruppen ved Ås forsker på norsk gran, men utelukker ikke at prinsippene kan vise seg å være de samme for andre planter, for eksempel matplanter og urter.
– I våre dager med store klimaendringer og global oppvarming, er det viktig å lære mer, slik at vi kan forberede oss på og møte de utfordringene dette fører med seg.
– Det gjelder ikke bare med hensyn til skogbruk og naturressurser, men også med tanke på matsituasjonen i fremtiden, sier professor Jorunn Elisabeth Olsen.
