De siste fire-fem somrene har fjellbjørkeskogen i store deler av Øst-Finnmark vært svart, bladløs og ødelagt over så store områder at skadene kan ses fra satellitt, og den samme typen skader finnes også i andre deler av Nord-Norge.

Der det tidligere vokste frodig bjørkeskog, ser skogen nå ut som om den har vært utsatt for brann eller industriforurensning.

Trærne er døde og lyngvegetasjonen er borte, og de nakne trestammene gir et deprimerende inntrykk.

Det er de løvspisende larvene av de to sommerfuglartene fjellbjørkemåler og liten høstmåler som har forårsaket ødeleggelsene.

Det er normalt at disse larvene forårsaker skader på fjellbjørkeskog, men de siste årene har omfanget vært større enn noensinne. Mye tyder på at forverringen de siste årene skyldes at klimaet er blitt mildere.

– Nå er våren i anmarsj i Nord-Norge. Vi venter spent på om forholdene kommer til å bli like ille i år som de tidligere årene, forteller professor Rolf Anker Ims ved Universitetet i Tromsø

Skogen kan presses tilbake

– Det har vært vanlig å tro at et mildere klima ville føre til at skogen vandrer lenger opp på fjellet og nordover på tundraen, men i Nord-Norge ser vi nå isteden et eksempel på det motsatte. Fjellbjørkeskogen blir faktisk presset tilbake.

Det er særlig den fjellnære delen av bjørkeskogen i det nordøstre Finnmark som er hardest rammet. Her kan tidligere fjellskog etter hvert bli erstattet med snaufjell.

Det pågående målerutbruddet i Øst-Finnmark representerer trolig den største økosystem-endringen vi har sett i moderne tid på land i Nord-Norge, forteller.

Den døde bjørkeskogen fører til store endringer i fauna og flora. Naturligvis blir skogsarter hardest påvirket. Særlig vil dyrearter som for en stor del lever av bjørk vinterstid, som for eksempel rype og elg, gå tilbake.

– Til gjengjeld blir gresset grønt og frodig pga den økte lystilgangen, og fordi avføringen fra målerlarvene fungerer som gjødsel. Dette gir midlertidig gode beiteforhold for markmus, sau og rein.

– Men den generelle holdningen blant folk som bor ved de berørte områdene er at dette er veldig negativt, forklarer Ims.

Larvene spiser seg fete

De skogbrann-liknende skadene skyldes de to gråhvite sommerfuglartene fjellbjørkemåler (Epirrita autumnata) og liten høstmåler (Operophtera brumata), som finnes i løvskog over hele landet og er kjente gjester rundt utelampene om høsten.

Men i fjellbjørkeskogen kan de gjøre skikkelig ugagn og rasere store områder.

– De voksne sommerfuglene legger egg i fjellbjørkeskogen om høsten, og eggene klekkes neste vår. Deretter spiser larvene bjørkeløv i fire til seks uker til de blir store og fete, og så slipper de seg ned på bakken og forpupper seg.

– Utpå høsten kommer de voksne insektene ut av puppene, og syklusen kan begynne igjen.

– Bestanden av disse sommerfuglene er vanligvis nokså beskjeden, men ca hvert tiende år eksploderer bestanden. I disse utbruddene klekkes det så mange larver at de kan snauspise store områder med fjellbjørk, forteller Ims.

En nasjonal tragedie

Det er målerutbruddenes intensivitet og varighet som avgjør hvor skadelig larvenes beiting er på skogen. Normalt er utbruddene relativt kortvarige, og bjørka tåler å bli snauspist over 1-2 vekstsesonger.

Men bjørketrærne tåler ikke mer langvarig snauspising, særlig ikke i nordlige og fjellnære områder der vektsesongen er kort. I den østlige delen av Finnmark har et slikt utbrudd nå snart vart i fem år, og det har ført til enorme ødeleggelser.

– Vi snakker om et eksepsjonelt langvarig og hardt utbrudd. Utbruddet begynte med at fjellbjørkemåler-bestanden eksploderte, og så kom den lille høstmåleren et par år etterpå.

– Disse to krabatene har til sammen tatt livet av skogen over flere tusen kvadratkilometer. Ødeleggelsene er størst i Øst-Finnmark omkring Tana, Nesseby og Sør-Varanger, men det er også påvist skader i Troms og andre steder i Finnmark, forteller Ims.

– Hvis disse ødeleggelsene hadde skjedd for eksempel i Nordmarka rundt Oslo, ville de antakelig fått mye større oppmerksomhet og blitt oppfattet som en nasjonal tragedie. Man ville aldri godtatt en slik økosystem-endring i områder som ligger mer sentralt, tror Ims.

Endringer i klimaet

Professor Ims leder et forskningsprosjekt som skal undersøke om bjørkeskog-døden og svingningene i de to målerartene kan skyldes endringer i klimaet.

– Hvis vi finner svaret på dette, kan vi kanskje forutsi om utbruddene vil bli enda sterkere hvis klimaet blir enda mildere, håper Ims.

Den lille høstmåleren er en art som er mer varmekjær enn fjellbjørkemåleren, og den ble funnet for første gang i Troms tidlig på 1900-tallet. Deretter har den vandret langsomt nordover, og nå står den så langt nord som skogen rekker.

Faktisk har den i det pågående utbruddet i Øst-Finnmark også spredt seg over skoggrensa og inn i dvergbjørksonen.

– Det er mye som tyder på at den lille høstmåleren har vandret nordøstover og i høyden fordi klimaet er blitt mildere. Dette skal vi se nærmere på i forskningsprosjektet, sier Ims.

Et klima-forstyrret våpenkappløp?

Det er foreløpig ikke klart hva som forårsaker de voldsomme svingningene i målerbestanden og hvordan de påvirkes av klimavariasjoner.

Men svaret kan ligge i den hårfine balansen mellom aktørene i næringskjeden bestående av fjellbjørk, målere og målernes fiender.

Her er det flere koplinger som sannsynligvis er svært følsomme. For eksempel må målerlarvene klekkes akkurat samtidig med at bjørkeløvet spretter.

Hvis larvene klekkes for tidlig vil de sulte i hjel uten mat, og hvis de klekkes for sent er bjørkebladene blitt for store og seige.

– Klimaendringer kan føre til at målerlarvene treffer tidspunktet for lauvsprett i større grad enn tidligere. En annen mulighet er at målerlarvene unnslipper parasittveps og andre fiender, gjennom å utvikle seg tidligere og raskere i et mildere klima.

– Kort sagt kan klimaendringene forrykke balansen i  våpenkappløpet mellom disse aktørene i næringskjeden, slik at måleren får overtaket, forklarer Ims.

En trussel mot bjørkeskogen
Professor Ims er nå bekymret for bjørkeskogens fremtid i deler av Nord-Norge. Bjørkeskogen i Øst-Finnmark er som sagt død over store områder, og gjenveksten er så langsom at det kan ta minst 30–50 år før den kommer tilbake igjen.

– Hvis skogen kommer tilbake. Det finnes eksempler fra Finland på at skogen ikke klarer å komme tilbake igjen i det hele tatt, hvis det er mye beitende reinsdyr i området. I disse områdene er det blitt nakne fjellvidder der det var bjørkeskog på 1960-tallet, forteller Ims.

En annen bekymring som Ims har, er at den lille høstmåleren nå nødvendigvis ikke slås ut av systemet når skogen dør.

Det at denne målerarten nå har slått til i dvergbjørksonen på snaufjellet, kan gi et nytt reservoar for nye store utbrudd.
På toppen av det hele er enda en ny og glupsk sommerfuglart på vei inn i Nord-Norge.

– I løpet av de tre-fire siste årene har vi også funnet vanlig høstmåler (Agriopis aurantiaria) i store mengder på bjørkeskogen i Troms. Denne har ved flere anledninger opptrådt som skadedyr i lauvskogen lenger sør, avslutter Ims.