Rådende klimamodeller spår at den globale oppvarmingen vil fortsette, og ha størst effekt i Arktis.

Dersom skogen holder tritt med klimaendringene vil skoggrensen i følge globale vegetasjonsmodeller forskyves nordover med en hastighet på 2 kilometer årlig.

Som en konsekvens av dette er det beregnet at 40 prosent av dagens tundra vil være erstattet med skog og busker innen slutten av dette århundret. Dermed er det vel all grunn til å tro at skogen snart vil innta store deler av Arktis?

NINA-forsker Annika Hofgaard mener disse tallene er sterkt overdrevet.

Nyanserer gjeldende scenarier

– Generelt sett forskyves sonen mellom skog og tundra i mange områder, men ikke i det tempoet som modellene predikerer, sier Hofgaard.

Antakelsene baserer seg på klimabaserte vegetasjonsmodeller som ifølge Hofgaard ikke er direkte overførbare til naturlige forhold som påvirkes av mange faktorer foruten klima.

Hofgaard leder klimaforskningsprosjektet PPS Arctic, et kjerneprosjekt innenfor IPY – International Polar Year. Prosjektet ser på endringer i sonen mellom skog og tundra i det sirkumpolare Arktis.

I løpet av prosjektperioden har resultatene fra en rekke delstudier i Nord-Amerika, Europa og Sibir fått forskerne til å stille spørsmål ved gyldigheten av modellprediksjonene. 

Eksempler fra Finnmark

– I de Arktiske områdene vi har studert var skoggrensen i gjennomsnitt på frammarsj. Imidlertid så vi også at skogen trakk seg tilbake i enkelte områder, og holdt stand i andre, sier Hofgaard.

– Mest detaljert informasjon har vi fra Finnmark. Resultatene herfra tyder på at en hastighet på 100 meter nordlig forflytning i året er et mer realistisk estimat. Med utgangspunkt i disse tallene kan tapet av arktisk tundra beregnes til rundt to prosent ved slutten av århundret.

– Men igjen må man ta høyde for regionale forskjeller, forteller Hofgaard. – Så det å generalisere hele området under ett blir for enkelt.

Klima påvirker vegetasjonen, vegetasjonen påvirker klima

For som Hofgaard påpeker er det er langt flere faktorer som virker inn på skogens utbredelse enn klima.

– For eksempel må også endringer i permafrost, beitetrykk, branner og insektangrep tas med i betraktningen. Vi ser et behov for å utvide og utvikle de eksisterende vegetasjonsmodellene til å inkludere økologiske parametere basert på empirisk kunnskap.

Disse funnene er relevante både for arktiske planter og dyr, lokalsamfunn og det globale klimaet.  Dersom skogen inntar tundraen endres eller forsvinner leveområdene og en større andel av jordas overflate blir mørkere, og vil dermed også absorbere mer varme.

Dette vil igjen ha innvirkning på klimaet globalt, og ha en akselererende effekt.

– Vi vet en hel del om det som foregår, men langt fra nok, sier Hofgaard.

– Det er svært viktig å forstå de faktorene som begrenser skog-tundra sonens respons på klimaendringene. Den kunnskapen vil bringe oss nærmere forståelse av forskjellene mellom modellprediksjoner og empiriske data.

Bakgrunn:

Hofgaard presenterer sine og prosjektgruppens funn på IPY’s sluttkonferanse, The International Polar Year (IPY) 2012 Conference i Montreal denne uken, der 2000 deltakere fra 60 nasjoner samles rundt temaet effekter av klimaendring på natur og samfunn. I alt holder PPS Arctic 27 presentasjoner i løpet av den uka konferansen foregår.