Krabben er såpass sjelden i våre farvann at den ikke har fått noe norsk navn. Det er kanskje på tide; den vesle krabben ser ut til å bevege seg stadig lenger mot nord.

Tyskerne kaller den Quadratkrabbe. I England går den under navnet angular crab.

Navnene henspeiler på det nærmest firkantede skallet, men kanskje like karakteristisk er de uforholdsmessig lange klørne til de ellers så små hannkrabbene. 

Lite kjent levesett

Den sjeldne krabben ble fisket opp fra bløtbunnen på 60 til 65 meters dyp av Bent Johannesen. Han sendte krabben til Havforskningsinstituttet, der den raskt ble gjenkjent som en hannkrabbe av arten Goneplax rhomboides.

– De voksne hannene utvikler klør som er fire til fem ganger så lange som ryggskallet. Siden det bare er hannkrabbene som har disse utrolige klørne, så er det rimelig å anta at de har en kjønnsrelatert betydning, sier forsker Gro I. van der Meeren, som var den som arts- og kjønnsbestemte krabben.

Hun forteller at arten lever for dypt til at folk snubler over den til vanlig, så levesettet til Goneplax rhomboides er lite kjent.

Liten krabat

Hunner og ungdyr har mer moderate klør og skiller seg i mindre grad fra mer «normale» krabber som for eksempel strandkrabbe.

Hannene hos Goneplax rhomboides blir vanligvis to centimeter lange og 3-4 centimeter brede, mens hunnene blir om lag halvparten så store. Til sammenligning kan strandkrabben bli opptil 9 cm bred.

Fargen varierer i spennet mellom gulaktig, rødlig og lysbrun, og ryggskjoldet er ofte delt i en mørkere front og en lysere bakdel.

Krabben lever dypere enn 30 meter og nedover til 500–600 meters dyp. Den foretrekker mudder- og sandbunn, der den graver grunne huler i bunnen som skjul. Den er funnet i sjøkrepsområder og utnytter kanskje også sjøkrepsens huler?

Fast etablert i Nordsjøen

Opprinnelig var Goneplax rhomboides en sørlig art; utbredt fra Middelhavet, nord til De britiske øyer og sør til Afrika. Hvor langt sør er uklart, da det muligens er en egen art som likner Goneplax rhomboides som er mest vanlig i det sørlige og vestlige Afrika.

Den vesle firskårne krabben har historisk sett vært en svært sjelden gjest i Nordsjøen. Det eksisterer én observasjon fra den engelske nordsjøkysten tidlig på 1960-tallet.

Siden 1998 er den imidlertid hyppigere observert, og etter 2004 har Goneplax rhomboides vært et regelmessig syn i den sørlige Nordsjøen.

For fire–fem år siden fant tyske forskere så mange krabber i alle livsstadier og av begge kjønn at de konkluderte med at den per 2010 må anses å være fast etablert i sørlige Nordsjøen.

På frammarsj i våre farvann?

Men Goneplax rhomboides har kanskje ikke tenkt å stoppe med Nordsjøen. Våren 2008 ble et eksemplar av arten funnet i en torskemage fra et trålhal i Gullmarsfjorden på vestkysten av Sverige.

Litt senere ble en levende krabbe sanket inn under en biologisk kartlegging i samme område. To funn omtrent på samme sted og med så kort mellomrom åpner for at arten kan ha etablert seg også i Kattegat og Skagerrak.

Tidlig på sommeren 2009 kom det første norske funnet utenfor Vestfold i Ytre Oslofjord. Observasjonen ble gjort i forbindelse med Kystovervåkingsprogrammet. Fangsten til fisker Bent Johannesen ble tatt i samme region, og utviklingen tyder på at den neppe blir den siste.

Gode immigranter

Goneplax rhomboides kan ha oddsene på sin side selv om den er utenfor sitt normale leveområde. Krepsdyr og da spesielt krabber, er nemlig overlegne i hæren av immigrerende arter.

– Krepsdyr er mye på farten og har oftere suksess i nye områder enn andre dyregrupper. Forklaringen ligger i deres biologi, adferd og helse; de er svært robuste og spiser det meste, sier van der Meeren.

Bare i Norge er det de siste tretti årene registrert fem nye krepsdyrarter: Kongekrabbe, spøkelsekreps og snøkrabbe, som er på ulike stadium av etablering. Amerikansk hummer og ullhåndskrabbe er funnet sprett og sporadisk.

Vanskelig med systematisk oppfølging

Van der Meeren forteller at Goneplax rhomboides trolig har flyttet seg nordover i takt med stigende sjøtemperaturer.

Gjennomsnittstemperaturen i dypere vannmasser i Nordsjøen/Skagerrak er klart høyere nå enn for perioden 1960–1990. Oppvarmingen har i særlig grad vært markant etter 1990.  

– Det er for tidlig å si om denne arten er kommet for å bli. Dessverre er Kystovervåkingsprogrammet redusert i omfang og dekker ikke lenger hele den norske Skagerrakkysten.

– Det blir vanskelig med systematisk oppfølging av nye observerte arter som Goneplax rhomboides, sier hun.