Saken er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - Les mer

Sover krabben?

Krabben har konstant øynene vidåpne og "nesen" – antennene mellom øynene – er knapt i ro. Betyr det at krabben aldri sover?
18.9 2009 05:00


Taskekrabben har ett par rette, følsomme antenner pluss “nese”: ett par toleddete lukteantenner. Antennene er nesten konstant i bevegelse. (Foto: Astrid K. Woll)

Om dagen gjemmer krabben seg, men den sover ikke slik som virveldyr (fugl, pattedyr og fisk) gjør.

- Trolig er det mer riktig å si at krabben hviler, sier Gro van der Meeren, som er forsker ved Havforskningsinstituttet.

Én krabbehjerne

Virveldyrene har en helt annen oppbygging av nervesystemet sitt. De har en sansehjerne framme i hode og motoriske hjerner lenger bak i kroppen, forteller hun.

De motoriske hjernene styrer muskelbevegelser på ulike steder i kroppen.

- Krabben har én slik motorisk hjerne, mens kreps, reker og hummer har mange flere. Disse hjernene er enkelt oppbygd sammenliknet med hjernen hos virveldyr.

Med åpne øyne

Forsøk med radiomerkede krabber har vist at noen ligger stille i mange døgn i strekk, mens andre er i ro bare noen timer hvert døgn.

Når krabbene ligger stille er det vanskelig å si hva som skjer inni dem. Antennene, som er som nesen til krabben, beveger seg praktisk talt hele tiden, også når den ligger helt stille.

Luktesansen er krabbens aller viktigste sans. Krabben kan heller ikke lukke øynene, for den har øyne som insektene; sammensatte fasettøyne som alltid er åpne.

Det er likevel funnet at insekter, som for eksempel bier, har varierende grad av følsomhet i synsnervene i løpet av et døgn. De er mindre følsomme i hvileperioden.

Gro van der Meeren tror ikke det er usannsynlig at krepsdyr har det på samme måte.

Stresser ned

Hvor aktiv krabben er, kan ha sammenheng med hvor mye mat den har spist. Sultne krabber leter etter mat, mens mette krabber hviler mens de fordøyer maten og renser kroppen for avfallsstoffer.


En krabbe gjemmer seg mellom steinene. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Krabber har en tydelig døgnrytme. Ikke bare når de går rundt, men også i fordøyelsesprosessen, energiforbrenning og vekst i form av celledeling.

Etter en periode med høy aktivitet eller mye stress, får blodet lavere glukoseinnhold og pH-verdi (surhetsgrad) og økt innhold av oppløste avfallsstoffer. Under hvileperioden blir blodet renset og pH-verdien og glukoseinnholdet gjenopprettet.

I ro i månedsvis

Gro van der Meeren forteller at hunnkrabbene har en spesielt lang hvileperiode mens de har rognen hengende under halen.

Hunnkrabben kan ligge i ro på samme sted i mange måneder, og bare løfte litt på seg av og til for å pusse og skifte vann rundt eggene. Noen av hunnkrabbene spiser ikke på fire til fem måneder; så lang tid som det tar for eggene å klekke.

Krabber hviler på steder der de har beskyttelse av omgivelsene, inne i en fjellsprekk, under en stein, nedgravd i sand eller i en trang teineåpning, for den saks skyld. Bare det er god ryggdekning, så roer den seg. Krabbene kan godt sitte tett sammen.

Klør til skjold

Krabber kan ikke krølle seg sammen mer enn de allerede gjør i skallet sitt. Halen er en klaff under magen og hodet er skjult under den fremre delen av ryggskjoldet.

Men krabben trekker gjerne klørne sammen foran seg som et skjold. Sitter krabbene i en sprekk, kiler de seg gjerne fast med bena stemt imot veggene i skjulestedet.

Reker, hummer og kreps krøller halen inn under seg når de er redde eller urolige. Ellers har de halen utstrakt, også når de hviler.

Ekte og uekte krabber

Krabbe og andre krepsdyr er leddyr på samme måte som edderkopper og insekter. Typisk er at de er dekket av skall og er mer eller mindre leddelte.

- Krabber er blant de mest moderne krepsdyrene, forteller Gro van der Meeren.

De aller eldste fossilene av tifotkrepsgruppen, der krabber hører hjemme, er krepsformet og antatt å være opp til 570 millioner år gamle.

Krabbegruppene, både de ekte krabbene, som strandkrabber og taskekrabber hører til, og de uekte krabbene, som kongekrabben og trollhummeren er med i, har eksistert i omkring 250 millioner år.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse