Det mener miljøkjemikeren Henrik Kylin etter å ha studert det svært langlivede, kunstige søtningsmiddelet sukralose.

Alle stoffer som skal brukes som tilsetning til mat, medisiner og kosmetikk, må testes grundig for en rekke helseeffekter før produsentene får lov å bruke dem. Derimot har ikke myndighetene pleid å kreve undersøkelser av eventuelle skadevirkninger som kan oppstå i naturen og miljøet.

– Men selv om et stoff vurderes som harmløst for menneskekroppen, behøver ikke det bety at det er ufarlig for fisk, fugl, planter eller andre skapninger i naturen.

– Denne erkjennelsen er nå langsomt på vei inn i både forskning og forvaltning, sier Kylin, som er professor ved Universitetet i Linköping.

Sukralosen ser ut til å kunne ha innvirkning på blant annet sjødyr og planter.

Kalorifritt søtningsmiddel

I et prosjekt under Kylins ledelse undersøkte forskere tilknyttet Norsk institutt for luftforskning (NILU) forekomst og virkninger av det kunstige søtningsmiddelet sukralose i miljøet.

– Sukralose er mye brukt som tilsetningsstoff i forskjellige matvarer fordi det er ekstremt søtt, uten å inneholde kalorier. Men stoffet er også svært motstandsdyktig mot nedbryting, både i menneskekroppen og i miljøet.

– Dermed spres sukralosen med avløpsvann, vær og vind. Den lange levetiden gjør at stoffet potensielt også har langvarige virkninger i miljøet. I prosjektet undersøkte vi både spredning og mulige virkninger, sier Kylin.

Fant sukralose i åpent hav

Forskernes beregninger viste at nesten all den sukralosen som spises i Norge, havner i utløpet fra kloakkrenseanleggene.

Kylin og samarbeidspartnerne hans fant sukralose i åpent hav i Nordatlanteren – molekyler som må ha kommet fra bruk i Nord-Amerika.

– Disse funnene bekreftet at sukralose er svært persistent, altså motstandsdyktig mot nedbryting, i vannmiljøet, sier Kylin.

Stresset kreps og langsom mais

For å se etter mulige effekter av sukralose i miljøet, tok forskerne utgangspunkt i noen av de kjente egenskapene til stoffet.

– Vi visste fra før at sukralose hemmer veksten til sukkerrør, gjennom å forstyrre transporten av naturlig sukker i planten. Derfor så vi etter tilsvarende virkninger i andre planter.

– Vi fant lignende effekter av sukralose hos mais, men ikke hos andre kornarter som hvete og ris. Dette kan henge sammen med at mais og sukkerrør har samme type fotosyntese, som skiller seg fra fotosyntesen hos andre kornarter, sier Kylin.

Siden sukralose er så motstandsdyktig mot nedbryting i vannmiljøet, mente forskerne det ville være spesielt interessant å se etter virkninger på organismer i hav og ferskvann.

– Søthet er en biologisk egenskap med betydning for blant annet næringssøk og evne til å orientere seg. Dermed kan man anta noe om hvilke typer virkninger sukralose kan tenkes å ha.

– Vi studerte vannlopper uten å finne noen signifikante effekter, men hos en type arktisk hoppekreps fant vi at kronisk eksponering for sukralose kunne påvirke utviklingen av egg. Vi fant også en effekt hos et annet krepsdyr: Ferskvannskreps som ble utsatt for sukralose fikk raskere hjerterytme, forteller Kylin.

Binder seg til et B-vitamin

Videre fant forskerne at sukralose kan binde seg til vitaminet B12, og dermed forhindre opptak av vitaminet i kroppen.

– Vi antar at denne egenskapen kan ha betydning for mennesker som får i seg lite B12. Det kan særlig gjelde folk som er veganere, sier Kylin.

Generelt mener han at undersøkelsen hverken gir grunn til å slå alarm eller slå seg til ro – men til å forske mer.

– Vår studie er ikke omfattende nok til at man kan trekke noen tydelige konklusjoner om hva slags miljøeffekter sukralose har. Men de effektene vi har sett både hos planter og krepsdyr, er definitivt gode grunner til å motivere flere undersøkelser.

– For videre studier bør det utvikles nye testsystemer for å få mest mulig relevante svar, sier Kylin.

– Se mer på persistens, mindre på giftighet

Dessuten mener han funnene bør få konsekvenser for hvilke egenskaper man bør legge vekt på, når kjemikalier skal godkjennes til bruk i mat.

– Hvis man vil unngå miljøskader, er ikke giftighet det viktigste. Man bør heller legge vekt på å identifisere stoffer som er persistente og samtidig har evne til å framkalle biologiske virkninger.

– Dette betyr at produsenter og myndigheter ikke bare må se på giftighet, men også studere helt andre egenskaper. Våre funn er sterke argumenter for at slike vurderinger må gjøres gjeldende også når vi snakker om kjemikalier som primært skal brukes til mat, sier Kylin.  

Nye regler

Det siste poenget fikk han støtte for hos svenske myndigheter allerede mens forskningsprosjektet pågikk. 

– I EU var det tidligere ikke tillatt å la miljøvurderinger telle med i risikovurdering av tilsetningsstoffer til mat. Gjennom kontakt med myndigheter i Sverige og Brüssel har forskere i vårt prosjekt bidratt til å endre reglene.

– Nå tillater EU at enkeltland tar opp miljøaspekter i slike diskusjoner, Henrik Kylin.

Lenke:

Forskningsrådets program Norsk miljøforskning mot 2015 (MILJO2015)