– Det var en overraskende og hyggelig nyhet, sier Marit E. Christiansen når forskning.no overbringer nyheten.

– Da er jeg spiselig i dyphavet utenfor Vest-Afrika.

Det er nemlig der maritkrabben lever.

Christiansen startet sin forskerkarriere med å samle bunndyr i Oslofjorden sammen med mannen Bengt.

• Her kan du lese utdrag fra dagbøkene og se bilder fra forskernes hverdag på havbunnen: Så grundig undersøkte de Oslofjorden på 1950-tallet

Senere har hun arbeidet i flere tiår som konservator og professor ved Zoologisk museum i Oslo.

– Dette er hyggelig og en velfortjent heder til en kvinnelig marinbiolog med lang fartstid, nasjonalt og internasjonalt, sier direktør Tone Lindheim ved Naturhistorisk museum. 

– Marit har utført et imponerende vitenskapelig arbeid på marine krepsdyr gjennom et langt liv, sier Lindheim i en e-post til forskning.no.

I krabbefart

Christiansen har reist verden rundt som bunndyrekspert, og under et besøk i Leiden i Nederland i 1967 skjedde det som har sikret henne en plass i krabbenes slektstre.

Under et besøk hos Lipke Holthuis ved det naturhistoriske museet der pekte hun på denne krabben og sa at det var en egen art. Det var ikke Geryon affinis, som Holthuis trodde.

– Jeg så det på fasongen på de ytterste leddene på gangbeina, sier Christiansen. Gangbeina er de fire beina bak klørne.

Nederlenderen lovte at han skulle se nærmere på saken. Men det går ofte i krabbegir i vitenskapens verden. I 1969 påpekte Christiansen det hun hadde sett i sin egen bok om skandinaviske krabber.

Først i 1981 var Holthuis og hans kollega Raymond Manning klare til å presentere den nye arten, Geryon maritae. Siste ledd i navnet forteller på latin at arten er oppkalt etter en Marit, og vi vet nå hvilken.

– Marit E. Christiansen var den første som påpekte at denne arten er adskilt fra G. affinis. Derfor er det en stor glede for oss å navngi denne spennende arten etter henne, skrev Manning og Holthuis da de beskrev arten.

Siden har den fått nytt slektsnavn og heter nå Chaceon maritae. Men den har ikke hatt noe norsk navn. Ikke før nå.

Inn i navnebasen

Da forskning.no fikk høre om krabben, tok vi kontakt med Artsdatabanken. De holder orden på både norske og vitenskapelige artsnavn. Alle slike opplysninger ligger i Artsnavnebasen.

Det er ikke vanlig at norske navn på arter som ikke finnes i Norge, blir prioritert i denne basen. Men seniorrådgiver Toril Loennechen Moen tok tak i saken.

– Slekten Chaceon er lagt inn, så det er ikke et problem å legge inn arten, skriver hun i en e-post til forskning no.

– Ut fra det vitenskapelige epitetet maritae – som er en anerkjennelse av Marit Christiansen og hennes arbeid – har Artsdatabanken ingen motforestillinger til at maritkrabbe foreslås som norsk navn på arten, sier Moen.

På Afrikas vestkyst

Hverken Christiansen eller andre krabbesamlere kan altså regne med å finne maritkrabben i norske farvann. Den holder til på store dyp utenfor kysten av Vest-Afrika.

Men krabbefiskerne i Barcelona lar ikke det hindre dem. I 1985 var både Manning, Holthuis og Christiansen samlet under et symposium i den katalanske hovedstaden. Christiansen ble tatt med til fiskehallen for å se på krabben som var oppkalt etter henne.

– Vi kjøpte noen som vi tok med tilbake til laboratoriet. Så spiste vi lunsj og skålte, forteller hun.

Endelig kunne de feire den nye arten og kvinnen som først så at den var noe for seg selv 18 år tidligere.

– Den var veldig god. Den må jo være fin siden fiskerne i Spania drar helt til dyphavet vest for Afrika for å fiske den, sier Christiansen.

Referanser:

Marit E. Christiansen: Crustacea Decapoda Brachyura. Marine Invertebrates of Scandinavia, Universitetsforlaget, 1969.

Manning og Holthuis: West african brachyuran crabs (Crustacea: Decapoda), Smithsonian Institution Press, 1981.