- Arten er under ekspansjon og er vurdert som en trussel mot livet i strandsonen. Det er umulig å utrydde dem helt, sier forsker Pia Norling i NIVA.

Det anbefalte tiltaket i handlingsplanen for å bekjempe stillehavsøstersen er å informere publikum om arten - og å spise stillehavsøsters.

- Spis gjerne stillehavsøsters fra områder du ellers ville spise blåskjell, sier Norling.

Sjekk for sikkerhets skyld Blåskjellvarsel eller Algeinfo om det kan være oppblomstring av giftige alger i fjorden.

- Vi oppfordrer publikum til å rapportere funn av stillehavsøsters med gps-koordinater og fotografi på nettstedet www.artsobservasjoner.no, sier Norling.

Mild vinter er årsaken

Overlevelsen av stillehavsøsters var mye høyere siste vinter enn i de to foregående vintrene på grunn av høyere temperatur og mindre isskuring i fjorden.

Fremmarsjen av denne østersen har forskerne hittil bare sett i Oslofjorden.

- Det blir spennende og se om denne trenden også gjelder for Sørlandet hvor de største bestandene finnes.

- Hvis vi nå i tillegg får en varm sommer, kan vi vente en effektiv produksjon av nye østerslarver og økt forekomst av arten, sier Norling. 

Det er sikkert fint for stillehavsøstersen selv, men ikke nødvendigvis godt nytt for livet i fjæra.

Trussel mot sjøfugl

Av de 117 fremmede artene som Fylkesmannen i Oslo og Akershus har vurdert, er 36 arter prioritert for bekjempelse. Stillehavsøsters er en av disse artene.

- Stillehavsøsters kan danne tette kolonier og konkurrerer med blåskjell og flatøsters, forteller Norling.

Dette kan skape problemer for sjøfugl som spiser blåskjell, som for eksempel ærfugl.

Forskerne mener stillehavsøsters er også en trussel for friluftslivet når de skarpe skjellene deres fester seg på svaberg, badeplasser og badestiger, mener forskerne.

Hvordan skille den fra flatøsters?

Stillehavsøsters skiller seg fra europeisk flatøsters på form og skallstruktur (se bilde).

Stillehavsøstersen har et langstrakt bølget skall med skarpe kanter, mens flatøstersen har et rund og flatt, grå-grønt skall.

Fargen på stillehavsøstersens skall er vanligvis hvitaktig med lilla, langsgående striper. Skallet kan også ha gule og svarte tegninger.

Kveler blåskjellene

Arten fester seg til hardt underlag, og gjerne til andre artsfrender. På denne måten danner den revliknende strukturer.

Stillehavsøstersen foretrekker beskyttede steder med god vanngjennomstrømming og etablerer seg vanligvis på blåskjellbanker i sund og bukter. Der fester den seg på blåskjellene, og konkurrerer om både plass og føde.

Når den vokser på blåskjell vil den etter hvert omslutte hele skjellet og til slutt kvele det fordi de vokser mye fortere enn voksne blåskjell.

Ny invaderende art

- Arten, som vi tidligere bare har hatt enkelte rapporter om i Oslofjorden, øker i utbredelse, sier Norling.

Stillehavsøstersen ble funnet første gang i Norge i Kragerø i 2005 og er deretter påvist i mange områder langs sørlandskysten og på Vestlandet, nordover til Hordaland.

Stillehavsøsters ble i 2011 registrert i sju strandområder i Oslo og Akershus. De største og tetteste bestandene ble funnet i Hallangspollen like innenfor Drøbak.

I de indre delene av Indre Oslofjord, fra Sandvika til Konglungen, ble arten registrert i fire områder. Den har foreløpig ikke klart å etablere store, tette bestander i dette området, men forekommer spredt innen hele området.

- Sammen med de relativt store forekomstene i Sandspollen i Hurum, ser det ut til at arten har etablert en kjernepopulasjon for videre spredning i dette området av Oslofjorden, forteller Norling.

Funn av flere generasjoner av stillehavsøsters i Hallangspollen tyder på at arten har hatt flere år klart å spre seg godt. Det er imidlertid ikke avklart om økte utbredelsen skyldes lokal spredning i fjorden eller transport av larver utenfra.

Introdusert fra Asia for oppdrett

På Sørlandet og Vestlandet har det vært drevet oppdrett av Stillehavsøsters i liten skala siden midten av 1970-tallet.

Det finnes ikke bevis for at arten har spredt seg fra disse anleggene, men forskerne har mistanke om at kilden til ett av de første funnene av stillehavsøsters i Norge, i Tysnes i Hordaland, kan være et oppdrettsanlegg.

Det er i dag ingen kjente oppdrettsanlegg med stillehavsøsters i Norge.

Siden 2002 har det vært en sterk økning av bestanden i Vadehavet, et stort gruntvannsområde langs kysten av Nederland, Tyskland og Danmark.

I Vadehavet danner stillehavsøstersen nå massive, bunndekkende rev på lokaliteter som tidligere hadde blåskjellbanker og bløtbunn.

Samtidig har arten spredt seg nordover. I løpet av de siste årene har vi sett en tydelig spredning av stillehavsøsters nordover gjennom Tyskland og Danmark med spredte forekomster i Sverige og Norge.

Invasjonen av stillehavsøsters til Sverige og Norge i perioden 2005-2008 skjedde sannsynligvis via larver, som fulgte med havstrømmen fra store østerspopulasjoner i Danmark.

- Vi antar at stillehavsøsters kan danne store bestander i poller, på grunner og i fjordbukter. Hvis vi får varmt overflatevann sommeren 2012 må vi regne med vellykket gyting og kraftig ny spredning av stillehavsøsters, sier Norling.

Handlingsplan mot uønskede arter

- Arten er én av elleve marine arter på listen over fremmede, skadelige arter som vi har laget en handlingsplan for, forteller Catrine Curle i Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

- I handlingsplanen har vi en målsetting om å få oversikt over utbredelse av stillehavsøsters, samt å begrense lokale bestander der den truer verdifulle naturtyper.

- Det er behov for å følge opp utviklingen av arten på de registrerte lokalitetene, og å overvåke den videre spredningen av arten i Oslofjorden, understreker Curle.

Referanser:

Norling og Rinde: “Kartlegging av stillehavsøsters i Oslo og Akershus fylke,” Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen, rapport 7/2011.

Norling og Jelmert: Fremmede marine arter i Oslofjorden. NIVA-rapport 5919-2010, 42 s.

Lenker:

Blåskjellvarsel (Matportalen.no)

Algeinfo (Havforskningsinstituttet)