Møt bøstemarken Nicomache lokii. Dette er den viktigste nøkkelarten i svovelsuppen som ligger 2350 meter under havoverflaten, på den arktiske midthavsryggen.
Børstemarken Nicomache lokii danner en tykk matte av sammenfiltrede rør. Gjennom denne står det et stort antall tubeormer (Sclerolinum contortum) som i samarbeid med bakterier kan utnytte den giftige sulfiden nede i bunnen. (Foto: CGB)
I 2008 oppdaget forskere fra Universitetet i Bergen et helt nytt geografisk område med en helt særegen fauna på den arktiske midhavsryggen mellom Island og Svalbard.
Stedet som de kalte Lokeslottet ligger 2350 meter under havoverflaten. Her står vulkanpiper på rekke og rad og spyr ut rykende varmt vann fullt av svovel, metan og løste metaller.
Nå er forskerne ferdige med å beskrive den første av et dusin nyoppdagede arter i dette ugjestmilde miljøet på den arktiske midthavsryggen.
– Den nyoppdagede børstemarken anses som en viktig nøkkelart i denne faunaen. Livet rundt skorsteinene hadde nok sett helt annerledes ut her nede hvis ikke denne var tilstede, sier forsker Hans Tore Rapp ved Universitetet i Bergen og Senter for geobiologi (CGB).
Hans Tore Rapp og Jon Anders Kongsrud ved Bergen museum beskrev nylig arten i tidsskriftet Polar Biology.
Bor i en tunell
På dette stinkende oksygenløse stedet hvor solen aldri skinner, lever børstemarken i 20 centimeter lange papriaktige rør.
Børstemarken finnes i stort antall. Ved å filtre seg sammen med andre børstemarkers tuber oppstår et tunnelkompleks som kan sette metrosystemet i Paris i skyggen.
Børstemarktunnelene gjennomborer bakteriematter og sedimentene på bunnen, og binder dermed den svært bløte bunnen sammen som røttene på en gressmatte.
Denne tette matten av ormetuber utgjør både boligfelt og spiskammers for andre arter.
Tubeormene står tett i tett og kan minne om en uklippet gressplen. Innimellom skimtes tette hvite matter av bakterier som utgjørhovednæringen for børstemarkene. (Foto: CGB)
– Børstemarken er den dominerende nøkkelarten og den viktigste arten i dette økosystemet. Den gir bolig til bakterier, andre børstemarker, snegler og tanglopper som spiser hverandre, forteller Rapp.
Utnytter gass
Børstemarken beiter på tykke matter av metan- og sulfidspisende bakterier som legger seg på svovelbunnen.
Dermed utnytter den indirekte den kjemiske energien i det gassrike vannet som strømmer ut fra havbunnen.
– Børstemarken har et mer eller mindre utømmelig spiskammers. Den kan vokse i ro og mak til glede for de andre dyrene i denne spesielle faunaen, som trenger en fastere bunn å leve på og som trenger å bli løftet opp fra det giftige mudderet, sier Rapp.
Unik fauna
Annonse
Temperaturen rundt de undersjøiske skorsteinene varierer fra 330 Cº til minus 0,9 Cº innenfor en radius på kun et par meter.
Sammen med den giftige svovelen bidrar miljøet i de varme kildene i Lokeslottet til en unik fauna, som har likhetstrekk med andre vulkanske områder i havet.
Innimellom tubeormer og børstemark finnes en rik og særegen fauna. Her finnes blant annet spesialiserte ålebrosmer, tanglopper og snegler. (Foto: CGB)
Forskerne ble likevel overrasket over at det man så langt vet om faunaen rundt Lokeslottet ligner mer på den man finner ved vulkanske områder på bunnen av Stillehavet enn det som er kjent fra lenger sør langs den Midt-Atlantiske Rygg.
Mens det rundt Azorene lever store muslinger og særegne reker rundt vulkanske skorsteiner, finner man Lokeslottaktige tubeormer, børstemark og tanglopper i Stillehavet.
Hans Tore Rapp. (Foto: Kim E. Andreassen)
– Mye tyder på at faunaen ved Lokeslottet har vandret fra det nordvestlige Stillehavet før Beringstredet lukket seg.
- Innvandring fra lenger sør i Atlanteren har vært vanskelig på grunn av de massive undersjøiske ryggene mellom Grønland, Island og Færøyene har fungert som en demning mellom dypvannsfaunaene på sør- og nordsiden av ryggene, sier Rapp.
– Til tross for at Norskehavet er et ungt hav, ser vi også at en del av faunaen er utviklet og spesialisert lokalt, sier han.
