Endelig har forskere funnet ut hvordan en havskilpadde navigerer riktig over det åpne hav. Funnet kan være nyttig også for fremtidens navigasjonsteknologi.
Glattkaretten (Caretta caretta), en type havskilpadde, forflytter tusenvis av kilometer fra den klekkes til den kommer tilbake til sin opprinnelsesstrand for å legge egne egg. Denne reisen følger en fast rute, men hvordan den finner frem – uten synlige merker å navigere etter – har hittil vært et mysterium.
Nå mener imidlertid forskere fra University of North Carolina (UNC) de har svaret: glattkaretten bruker ikke bare ett, men to magnetiske peilemerker for å finne veien.
Skilpadden føler nemlig både hvor sterkt jordens magnetiske felt er, og også hvilken vinkelen feltet har i forhold til jordens overflate på forskjellige steder. Sammen angir disse ikke bare hvor supersvømmeren er langs nord-sør-aksen.
De forteller også hvor langt øst eller vest han er.
Styrke + intensitet = posisjon
Jorden har et magnetisk felt, som blir sterkere og sterkere jo nærmere polene du kommer. Dessuten har dette forskjellige vinkler i forhold til jorden – feltet går parallelt med bakken langs ekvator, mens det går rett ned mot jordens indre ved polene (se illustrasjon).
At skilpadder kan bruke dette for å bestemme hvor langt nord eller sør de er, er godt kjent.
Illustrasjon av jordens magnetfelt (Bilde: TStein/Wikimedia Creative Commons)
Men hvordan finner de ut hvor langt øst eller vest de er? For vinkel og styrke på magnetfeltet vil være det samme i for eksempel Stillehavet og det indiske hav – bare de to punktene ligger like langt nord.
Glattkaretten vet imidlertid råd – og det så snart han dypper luffene i vannet.
Både vinkelen og styrken på magnetfeltet varierer nemlig ørlite i forskjellige områder av verden – og det er denne variasjonen skilpadda har evne til å plukke opp.
Valgte riktig rute
Teamet fra UNC testet dette ved å påvirke nyklekkede glattkaretter med magnetiske felter i et rundt basseng. Magnetfeltene imiterte to forskjellige punkter på jorden som begge ligger på samme breddegrad, men forskjellige lengdegrad.
Dette var altså to områder som lå akkurat like langt nord for ekvator – men på hver sin side av Atlanterhavet.
Og i begge tilfeller valgte de nyfødt den retningen i bassenget som stemmer med migrasjonsruten den ville fulgt i vill tilstand:
De skilpaddene som trodde de befant seg i nærheten av Puerto Rico ved Atlanterhavets vestlige bredder, reiste østover. Det motsatte var tilfellet om krabaten trodde han var på østsiden av havet, ved Kapp Verde-øyene utenfor Afrika.
Resultatene ble publisert denne uken av tidsskriftet Current Biology.
Annonse
Hjelp om satellittene svikter?
- Denne oppdagelsen kan være nyttig for å hjelpe til å beskytte denne og andre havskilpaddearter, sier Kenneth Lohmann, som er leder for laboratoriet der forsøket ble gjennomført, i en pressemelding.
Dessuten kan det potensielt hjelpe oss mennesker på fremtidens syv hav.
- Det kan jo være situasjoner der man ikke har tilgang til satellitteknologi, spekulerer Nathan Putman, doktorgradsstudent og hovedforfatter av studien, til BBC.
- I slike tilfeller kan evnen til å kartlegge jordens magnetiske felt mer nøyaktig være veldig nyttig.
