I en ny studie har forskere brukt satellittsporing for å avdekke vandringsmønsteret til havlærskilpadder i det sørlige Atlanterhavet. Havlærskilpadder er verdens største skilpadde, og tilbringer det meste av livet i sjøen.

Vandringsmønsteret deres i Sør-Atlanteren er mindre kjent enn tilsvarende forhold for bestandene i Nord-Atlanteren, Indiahavet og Stillehavet.

Et internasjonalt forskerteam har fulgt skilpaddene fra de legger egg i det sentralafrikanske landet Gabon, og under den påfølgende beitevandringen.

Gabon er et svært viktig land i denne sammenhengen. Ikke noe annet sted i verden skal det være så mange havlærskilpadder som legger egg.

Utsatt for fiskekroker

Forskerne publiserer nå resultatene sine.

De kan få betydning for tiltak for å beskytte havlærskilpaddene, som er utsatt for bifangst i fiskerier. Skilpaddene kan både gå på kroker i linefiske og bli tatt i garn.

Etter å ha lagt egg drar havlærskilpaddene ut på beitevandring etter favorittmaten, som inkluderer maneter.

Etter to til fem år i beiteområdene for å spise og legge seg opp reserver, vandrer hunnene tilbake til Gabon for å legge egg på ny.

Svømte 7500 km

Forskerne peker ut tre vandringsmønstre. Én gruppe drar ut på det åpne Atlanterhavet og holder seg i det varme vannet ved ekvator mellom Sentral-Afrika og Brasil. Dette er den mest populære strategien.

Andre krysser helt over til et annet kontinent, Sør-Amerika, og bruker områder utenfor kysten av det sørlige Brasil som beiteområde. Det var disse som svømte lengst, noen så langt som 7 500 kilometer.

En tredje strategi er å vandre sørover langs afrikakysten og finne mat utenfor Sør-Afrika.

Satelittsporing

Dataene er hentet fra fire sesonger. Til sammen er 25 havlærskilpadder sporet ved hjelp av påmonterte satellittsendere. Skilpaddene er fulgt i minst 100 dager. Ett individ ble fulgt mer enn et år.

Satellittsporingen viser at havlærskilpaddene bruker områder som også brukes intensivt av fiskere. Dette gjelder særlig linefiske på åpent hav, men også mer kystnært garnfiske.

Bifangst i linefiske representerer en trussel. Man antar at fiske er en av årsakene til den kraftige nedgangen i bestandene av havlærskilpadder i Stillehavet.

Det sørlige Atlanterhavet brukes av en internasjonal fiskeflåte, der både EU, østeuropeiske og asiatiske land er aktivt med. I tillegg kommer at afrikanske og søramerikanske land utvikler sitt eget fiskeri.

Konflikt

Forskere har laget kart som viser de potensielle konfliktområdene i Sør-Atlanteren. De hevder at noen av områdene som er viktige for havlærskilpadder også er blant de mest fiskeriintensive i verden når det gjelder linefiske.

Siden havlærskilpaddene sprer seg vidt og bredt etter å ha lagt eggene sine, kreves det omfattende internasjonalt samarbeid for å beskytte dem.

Kyststatene i Afrika, fra Gabon og São Tomé og Príncipe i nord til Sør-Afrika i sør, samt Brasil, Uruguay og Argentina på den andre siden av havet, er berørt.

Men siden havlærskilpaddene oppholder seg en stor del av livet i åpent hav, kreves det også reguleringer av fisket fra EU, Kina og andre land som foregår i internasjonalt farvann.

Minst 11 land, pluss de som driver fjernfiske i regionen, må inkluderes i vernetiltak.

Holder seg i sør

Forskerne har ikke funnet belegg for at noen skilpadder krysser ekvator, noe som kan tyde på at individer i bestanden i Sør-Atanteren ikke får unger med bestanden i Nord-Atlanteren.

De tar imidlertid forbehold om at skilpaddene kan leve svært lenge, og at studien ikke har pågått i mange år.

På beite utenfor Sør-Amerika møter antageligvis havlærskilpaddene fra Gabon artsfrender fra mindre kolonier i Brasil, og utenfor Sør-Afrika vil de møte slektninger fra Indiahavet.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B. Den er et resultat av et samarbeid mellom forskere fra Storbritannia, Gabon, USA og Italia.

Matthew Witt ved University of Exeter i Storbritannia er en av forskerne. Han understreker at vandringene de nå har dokumentert er virkelig oppsiktsvekkende.

Én hunn er sporet over flere tusen kilometer i rett linje tvers over Atlanterhavet, påpeker Witt i en pressemelding.

Referanse:

Matthew J. Witt, Eric Augowet Bonguno, Annette C. Broderick, Michael S. Coyne, Angela Formia, Alain Gibudi, Gil Avery Mounguengui Mounguengui, Carine Moussounda, Monique NSafou, Solange Nougessono, Richard J. Parnell, Guy-Philippe Sounguet, Sebastian Verhage og Brendan J. Godley: “Tracking leatherback turtles from the world’s largest rookery: assessing threats across the South Atlantic,” Proceedings of the Royal Society B, 2010.