– Vanligvis kan det går årtier mellom hver gang vi oppdager en ny småkrepsart. Derfor synes vi det er ganske oppsiktsvekkende at vi nå har funnet hele 14 arter som aldri tidligere er registrert i Norge, sier forsker Thomas Correll Jensen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Og han overdriver ikke. Kartleggingen har ført til nær en dobling i antallet kjente hoppekrepsarter som tilhører harpacticoide-ordenen i ferskvann her til lands. Ikke siden zoologen Georg Ossian Sars’ banebrytende undersøkelser for et århundre siden har Norge vært vitne til liknende oppdagelser.

For selv om harpacticoide hoppekreps utgjør en betydelig del av artsrikdommen i ferskvann, er det en dyregruppe vi vet svært lite om. Overvåking av biologisk mangfold i ferskvann i Norge har lenge hatt lav prioritet og har stort sett begrenset seg til de frie vannmassene i innsjøer.

Siden disse hoppekrepsartene hovedsakelig lever i og på strandvegetasjon og i sedimentet, har de dermed unnsluppet granskende blikk og planktonhåver. Til nå.

Gullgravermetoden

Sammen med kollegene Inta Dimante-Deimantovica og Bjørn Walseng har Jensen saumfart pytter, tjern og dammer over hele fastlandet og på Svalbard i jakten på harpacticoide hoppekreps. I tillegg har de gått gjennom det som finnes av samlinger på museer. Selv om utstyret er av en helt annen kvalitet, er selve fremgangsmåten for prøvetaking er ganske lik den Sars brukte i sin tid. Den møysommelige prosessen betegner forskerne som gullgravermetoden:

– Først vasker vi vi prøvematerialet nøye for å få ut de små dyrene som er gjemt blant gjørme og steiner. Deretter dekanterer vi prøven, og filtrerer vannet gjennom en finmasket planktonduk. Til sist gransker og sorterer vi denne suppa under mikroskop, for å se hvilke arter som skjuler seg i mudderet, forklarer Dimante-Deimantovica.

Og de fant; 14 arter som aldri før har vært registrert i Norge. To av artene er dessuten nye for Norden, mens tre er nye for vitenskapen. Flere arter har også en nordligere utbredelse enn hittil antatt. Dermed må historien om deler av den norske ferskvannsfaunaen omskrives.

– Mange av artene finnes over hele landet, mens enkelte områder som Svalbard og Sogn og Fjordane har få arter. Noen av de mest spennende oppdagelsene gjorde vi faktisk i nabolaget mitt, forteller Jensen.

Oppsiktsvekkende funn i nabolaget

I Fjerdingbydammen i Rælingen kommune fant nemlig forskerne uforholdsmessig mange arter i et miljø som vanligvis regnes som artsfattig.

I slike myrdammer danner torvmoser (Sphagnum) sine typiske flytende matter langs bredden. Mosen avgir hydrogen-ioner som senker pH-verdien og gjør vannet surt. Få arter kan leve i så sure omgivelser, men i en enkelt moseprøve fra Fjerdingbydammen fant forskerne seks ulike harpacticoide hoppekrepsarter.

– Det er Norges-rekord i harpacticoide hoppekreps, jubler Jensen.

– Vi kan tenke oss at disse artene har funnet seg en egen nisje. Et friområde der de kunne være i fred fra konkurrenter, og mot alle odds har greid å spesialisere seg på dette sure livsmiljø.

En annen interessant observasjon gjorde forskerne i Rødenessjøen i Haldenvassdraget.

– På 25 meters dyp i Rødenessjøen kom vi over vi en brakkvannsart, Nitrokra spinipes spinipes. Denne har trolig levd i innsjøen siden etter siste istid, da innsjøen var forbundet med havet. Etter hvert som vannet har blitt gradvis ferskere har arten tilpasset seg de nye forholdene.

Små, men viktige

De harpacticoide småkrepsene spiller en viktig rolle i økosystemene. De spiser blant annet alger og bakterier og blir selv spist av andre virvelløse dyr og fisk. På den måten sikrer de næring til organismene høyere oppe i næringskjeden og resirkulerer næringsstoffer som er viktig for planteplankton og vannplanter.

Harpacticoide hoppekreps kan også brukes som miljøindikatorer. Tilstedeværelse eller fravær av visse arter kan fortelle mye om tilstanden til en innsjø.

– Mange av leveområdene til de harpacticoide hoppekrepsene er under press fra ulike menneskelige aktiviteter. Derfor er det også viktig å kartlegge mangfoldet før arter forsvinner. I framtiden vil det økte kunnskapsnivået om harpacticoide hoppekreps være et verdifullt grunnlag ved blant annet rødlistevurdering, konsekvensutredninger og miljøovervåking, sier Walseng.

Den harpacticoide hoppekrepsen Moraria brevipes, portrettert av G.O. Sars i 1911 og Inta Dimante-Deimantovica i 2015. Dette er den vanligste av de artene som er funnet i prosjektet og finnes over hele landet, med unntak av Svalbard.

Referanse:

Jensen, Dimante-Deimantovica og Walseng: Kartlegging av harpacticoide hoppekreps i ferskvann i Norge. NINA Rapport 1207.

Jensen og Lindholm: Småkreps i ferskvann – hvite områder på artskartet. Fauna, 2011.