Mange sykepleiere i psykisk helsevern og rusbehandling mener de burde jobbe mer med å observere og kartlegge pasientenes fysiske helse. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
– Kroppen blir glemt i rus- og psykiatriomsorgen
Det er budskapet fra 750 sykepleiere i ny spørreundersøkelse. – En tankevekker siden psykisk syke som har vært innlagt, i snitt dør opptil 20 år før andre, sier forsker.
Klarer Norges behandlingsapparat for rusavhengige og voksne psykisk syke å se hele pasienten? Ikke om vi skal tro svarene som 1550 sykepleiere fra sektoren nylig ga i en spørreundersøkelse.
Ut fra vurderinger av pasientenes behov, svarte nesten halvparten – nær 750 sykepleiere – at de burde jobbe mer med å observere og kartlegge den fysiske helsen, veilede dem om kosthold og ernæring samt legge til rette for fysisk aktivitet.
– Et tankevekkende funn. Ikke minst siden forskning fra Sverige, Finland og Danmark viser at kvinner som har vært innlagt i psykisk helsevern, i snitt lever 15 år kortere enn andre, og at den tilsvarende forkortelsen i levetid for menn er hele 20 år, sier helsetjenesteforsker Marian Ådnanes i Sintef. Hun har ledet arbeidet med undersøkelsen.
Viser til kobling kropp – sinn
Spørreundersøkelsen inngår i en studie forskerne har gjort på oppdrag for Norsk Sykepleierforbund. Her deltok medlemmer av forbundet som jobber i psykisk helsevern og i rusbehandlingen.
På avkryssingsskjema ble de spurt hvordan de opplever at ulike behov hos pasientene blir dekt.
I tillegg ble 38 sykepleiere intervjuet gruppevis. Her gjentok mange at enhetene de jobber ved, bør bruke mer tid på pasientenes fysiske helse. Noen av informantene begrunnet synspunktet ved å vise til at psykisk og fysisk helse henger sammen og påvirker hverandre.
Flere pekte dessuten på at pasientene deres ofte er dårlige til å ta vare på seg selv og sin fysiske helse.
Kroppen har fått for lite oppmerksomhet
Hvorfor gjøres det da ikke mer på feltet fysisk helse i disse greinene av spesialisthelsetjenesten?
Svaret fra Svein Roald Schømer-Olsen, seniorrådgiver i fag- og helsepolitisk avdeling i Sykepleierforbundet, er at sykepleiere og leger har vært såpass opptatt av den psykiske delen av behandlingen at det rett og slett har gått utover det fysiske.
– Sykepleierne har bred helsefaglig kompetanse og ønsker å bruke den. Både rammene og selve fokuset for tjenestene bør nå endres, slik at denne kompetansen kan bli brukt, sier Schømer-Olsen.
– Spørreundersøkelsen viser frem bekymringer som det må lyttes til når vi skal planlegge behandling og omsorg.
Vil forlenge livet
Han understreker at Sykepleierforbundet kommer til å gjøre sitt for å få dette til å skje.
– I forbundets nylig vedtatte politiske plattform innen psykisk helse og rus, står det svart på hvitt at vi – med vår brede helsefaglige kompetanse – er svaret som kan gi denne pasientgruppen bedre helse og lengre liv.
Ifølge Schømer-Olsen har Sintef-studien bidratt til å gi plattformen retning. Seniorrådgiveren opplyser også at forbundet vil jobbe for å få en sykepleiefaglig fordypning i det tverrfaglige masterstudiet som kvalifiserer for tittelen spesialsykepleier innen rus og psykisk helsevern.
Statssekretæren ser behovet
Hva med myndighetene? Kommer Helse- og omsorgsdepartementet til å gjøre noe for at det skal bli mer fokus på den fysiske helsa til pasientene i denne delen av spesialisthelsetjenesten?
I en e-post svarer statssekretær Anne Grethe Erlandsen at regjeringen har prioritert mennesker med psykiske helseutfordringer og rusavhengighet i arbeidet med å skape helsetjenesten. Hun sier det er flott å høre at også sykepleierne er opptatt av dette.
– Fysisk helse og fysisk aktivitet er viktig for alle, ikke minst for mange av dem som har psykiske helseutfordringer og rusavhengighet. Mange av disse pasientene får ikke god nok hjelp til sine kroppslige sykdommer. Det er en viktig grunn til at forventet levealder er 20 år kortere enn for resten av befolkningen, skriver statssekretæren – og legger til:
– Derfor gjeninnførte regjeringen raskt den gylne regel om at sykehusene skal prioritere rus og psykisk helse, med høyere vekst enn for somatikk. En viktig grunn var nettopp at den fysiske helsen til disse pasientene skulle få større oppmerksomhet.
Sentralt element i praksisendring
Erlandsen påpeker at psykisk og fysisk helse henger sammen og bør behandles under ett. Hun framhever at dette er sentralt i arbeidet med de såkalte «pakkeforløpene» for psykisk helse og rusområdet – en praksisendring viet logistikk og samhandling som skal sikre informasjon og pasientmedvirkning.
– Pakkeforløpene skal gjennomføres fra 2018. Når pasienten kommer inn i et pakkeforløp, vil fysisk helse og livsstil bli ivaretatt gjennom hele behandlingsforløpet. Helsemyndighetene har klare anbefalinger om å tilrettelegge for fysisk aktivitet for pasienter innen psykisk helse og rus, blant annet i Opptrappingsplanen for rusfeltet og i Nasjonale faglige retningslinjer for psykosebehandling fra Helsedirektoratet, avslutter statssekretær Erlandsen.
Referanse:
Sykepleie i psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Stiftelsen SINTEF. 2017. ISSN: 1504-9795. (Sammendrag)
