Sosiale medier for demente

Forskere vil utvikle ”facebook light” – med et brukergrensesnitt som er tilpasset de eldste og personer med demens, for å bidra til viktig sosial kontakt.

Publisert
Astrid Næsgård er 79 år, og er fortrolig med Internett som kommunikasjonskanal. Til venstre Sintef-forsker Kristine Holbø. (Foto: Thor Nielsen)
Astrid Næsgård er 79 år, og er fortrolig med Internett som kommunikasjonskanal. Til venstre Sintef-forsker Kristine Holbø. (Foto: Thor Nielsen)

Flere eldre og demensrammede

I dag er omtrent 70 000 nordmenn rammet av demens – og prognosene viser at sykdommen snart vil ramme enda flere på grunn av eldrebølgen.

Demens er derfor et av satsingsområdene innenfor utvikling av velferdsteknologi i regi av InnoMed.

Arbeidet er finansiert av Helsedirektoratet og Innovasjon Norge, som nylig gjennomførte forprosjektet ”Demens – Sosial kontakt og kommunikasjon”. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Drammen kommune, SINTEF, designfirma LiveWork og Origo.no.

Både forskning og erfaring viser at sosial kontakt bidrar til at personer med demens kan beholde sitt funksjonsnivå lengre.

– Hvorfor skal eldre mennesker være utestengt fra sosiale medier, som er framtidas kommunikasjonsplattform? spør forsker Tone Øderud i Sintef.

Hun mener dette ofte er tilfellet i dag.

– Brukergrensesnittet er for avansert for veldig mange, sier Øderud.

Sammen med et tverrfaglig forskerteam jobber hun med å utvikle et nettbasert, kommunikasjonsverktøysom blir enkelt nok til at selv personer med demens klarer å bruke den.

Målet er å skape en enklere og tryggere hverdag for eldre og personer med demens, deres pårørende og personell i hjemmetjenestene. Løsningen skal i tillegg oppfylle kravene til personvern.

Kommunikasjon gir helse

Forskerne mener sosiale medier kan bli et viktig verktøy som kan gi økt livskvalitet til den stadig økende andelen av eldre i samfunnet, samtidig som det kan lette hverdagen til behandlerne.

Erfaringer viser at sosial kontakt med omverden har positiv effekt på funksjonsnivået til personer med demens:

– Vi har fra før gjort noen praktiske utprøvinger av andre nettbaserte kommunikasjonsløsninger. Blant annet har vi testet ut en ”digital dagbok” og en “minnebok” med personlige bilder, avisutklipp og informasjon fra nettet.

– Begge viste seg å bidra til økt kommunikasjon mellom både pårørende og hjemmetjenesten på en uformell, men nyttig måte, sier Øderud.

 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Økt trygghet – også for pårørende

Forsøkene viste at jevn og enkel kontakt mellom pårørende og hjelpeapparatet ga økt trygghet for alle.

Samtidig reduserte dette tiden som behandlerne brukte på følge opp bekymrede pårørende.

De gode erfaringene gjør at forskerne fortsetter arbeidet med digitale verktøy, for å stimulere til mer og bedre kommunikasjon for denne pasientgruppen.

– Vi har sett fra utprøvingen at det er mye å hente for alle innenfor omsorg og digital kommunikasjon, sier Sintef-forskeren.

En prototype er nå under utprøving i Drammen Kommune.