Tross finanskrisen innebar året 2008 en solid økning både i inntekter og forbruk. Nordmenns kjøpekraft lå dermed 30 prosent høyere enn for svensker, dansker og finner.
Inntekt: Omfatter ikke bare lønn og pensjon, men også blant annet studielån, renteinntekter, aksjeutbytte, leieinntekter, og diverse skattefrie offentlige ytelser som for eksempel barnetrygd og kontantstøtte.
Medianinntekt: Medianinntekten er husholdningsinntekten til den husholdningen som befinner seg midt i fordelingen, etter at landets vel 2,1 millioner husholdninger har blitt sortert etter inntektens størrelse.
Den viktigste virkningen av finanskrisen var at mange måtte selge aksjer med til dels store tap.
Den rikeste tiendedelen blant oss, som har en relativt høyere andel aksjeinntekter enn resten av befolkningen, fikk derfor redusert sin andel av den totale inntekten.
– Sagt med andre ord ble inntekstforskjellene mindre fra 2007 til 2008, forteller statistikerne Jon Epland i Statistisk sentralbyrå.
Sammen med kollega Eiliv Mørk har han undersøket utviklingen for gjeld, forbruk og alle former for inntekt i den voksne befolkningen, først og fremst for perioden 2000-2008.
I 2008 hadde de 10 prosentene som tjente best, 21 prosent av folks totalinntekt. Tiendedelen i motsatt ende, de med lavest inntekt, stod derimot for 4 prosent av de samlede inntektene samme år.
Færre pensjonister med lav inntekt
10 prosent av Norges befolkning hadde i 2008 en inntekt som lå under 60 prosent av medianinntekten. Også i år 2000 tilhørte en tiendedel av befolkningen denne lavinntektsgruppen.
– Utviklingen går i retning av at barnefamiliene utgjør en stadig større andel av dem nederst i inntektsfordelingen, sier Epland.
– Samtidig finner vi stadig færre pensjonister i lavinntektsgruppen, fortsetter han. Statistikeren forklarer denne utviklingen med at stadig flere pensjonister har et relativt godt pensjonsgrunnlag.
I de nye kullene med alderspensjonister er det nemlig færre som kun mottar minstepensjon. Stadig flere eldre har også kapitalinntekter eller privat tjenestepensjon.
Forbruket i forandring
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Siden 1958 er gjennomsnittshusholdningens forbruk tredoblet. Eiliv Mørk har da justert for prisutviklingen, slik at tallene blir sammenlignbare.
– For 52 år siden brukte husholdningene i Norge 40 prosent av pengene på mat, mens matvarer i 2009 bare utgjorde 12 prosent av de samlede utgiftene, opplyser Mørk.
– I samme periode er mengden poteter, margarin og matolje vi spiser i løpet av et år, blitt halvert. Ikke overraskende er det husholdninger med barn som bruker mest på mat, sier Mørk.
Stadig flere har egen bil
Bolig, bil og fritidsbolig er de viktigste varige forbruksgodene i private husholdninger.
– I 1980 hadde seks av ti husholdninger egen bil. I 2009 var andelen bilhusholdninger steget til åtte av ti, fastslår Mørk.
Annonse
Han antyder videre at det er behovet for transport, mer enn inntekstnivået, som avgjør om man skaffer seg bil. Å ha bil er vanligst blant par, der andelen med bil ligger godt over 90 prosent, enten paret har barn eller ikke. 65 prosent av de enslige hadde egen bil i 2009.
– En femtedel av husholdningene hadde hytte eller annen fritidsbolig i 2009, den samme andelen som for 30 år siden, forteller Mørk.
I større grad enn for bilkjøp er det økonomien som avgjør om folk skaffer seg et feriested.
