– Den som intet våger, intet vinner. Dette gamle ordtaket kan stå som en illustrasjon på de utfordringer og spenninger som forskerne er opptatt av når det gjelder risiko og risikofaget, sier Terje Aven.

Professoren ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging har de siste 15 årene vært opptatt av å etablere en faglig plattform for risikofaget.

– Det startet under min tid i Statoil, der jeg arbeidet med risikoanalyser for oljeinstallasjoner til havs. Jeg innså at faget ikke hadde et skikkelig faglig grunnlag. Noe måtte gjøres med det, sier Terje Aven.

Resultatet er blitt et betydelig engasjement og etableringen av et sterkt forskningsmiljø innen risikofaget ved Universitetet i Stavanger. Forenklet kan man si at det finnes to fundamentale problemstillinger:

1. Hva er risiko, og hvordan beskrive risiko?
2. Hvordan ta stilling til hva som er sikkert nok (riktig sikkerhetsnivå) med grunnlagi risikoanalysene?

Disse to problemstillingene henger nøye sammen. Det tradisjonelle synet sier at risiko er en egenskap, akkurat som høyde og vekt.

– Dette perspektivet er foreldet. Det fungerer ikke. Det kan gå greit for terninger og spill, men ikke for å beskrive virkeligheten, sier Aven.

Virkelighetens verden

Aven forklarer at i virkelighetens verden er situasjonen en annen.

– En oljeplattform er ikke en terning. Kaster vi en terning, er vi alle enige om at sjansen for at utfallet skal bli en toer, er en sjettedel. Vi kan repetere forsøket i det uendelige, og da vil vi få en toer i ett av seks kast såfremt det ikke er noe galt med terningen, sier Aven.

Han påpeker at man imidlertid ikke kan repetere en plattforms liv. Situasjonen er i stor grad unik.

– Vi har mye erfaring og data om hva som har skjedd på lignende installasjoner, men den kunnskapen vi har, er for begrenset og mangelfull til at vi kan si hva som vil skje i fremtiden. Det er dette som har vært utgangspunktet for forskningen innen risikostyring.

Utfordringen har vært å utvikle en alternativ tenkemåte. Sannsynligheter, slik de fremstår når vi ruller terninger, forkastes.

I stedet brukes såkalte kunnskapsbaserte sannsynligheter. For å forklare hva det betyr, kommer Aven med et eksempel fra sportsverdenen.

Å vinne i fotball

– Tidligere landslagstrener Egil Olsen er opptatt av tall og kan si at det er 25 prosent sjanse for at Norge vinner neste landskamp. Men det gir ingen mening å tenke på det som en objektiv beskrivelse av kampforløpet. Kampen kan ikke repeteres.

– Det Drillo gjør, er å bruke en kunnskapsbasert sannsynlighetsangivelse. Han angir hvor trolig det er at Norge vinner, basert på den kunnskapen han har om tidligere kamper, spillernes form, skadesituasjon og så videre.

– Han mener det er like sannsynlig at Norge vinner, som at en bestemt kule blir trukket ut av en urne med fire kuler. Hvis vi for eksempel skal satse penger på utfallet av kampen, vil vi vektlegge Olsens sannsynlighet, fordi han har gode kunnskaper om temaet.

Hole-in-one

Terje Aven er en lidenskapelig golfspiller, og det er enhver golfspillers drøm å oppnå hole-in-one.

– Jeg har aldri klart det, men jeg var to centimeter fra hullet i fjor. Det finnes ingen objektiv sannsynlighet for at jeg skal få en hole-in-one i løpet av de neste ti årene. Jeg kan angi en kunnskapsbasert sannsynlighet basert på tidligere resultater, det nivået jeg har som golfspiller, og hvor mye jeg spiller, sier Aven.

En rask vurdering gir 10 prosent sannsynlighet.

– Så får vi se om jeg lykkes. Det hadde vært veldig artig, smiler Aven.

Trenger eksperter

Nå vil kanskje noen hevde at det er en smule avstand mellom sannsynlighetsberegning i fotball og golf og det som skjer i samfunnet rundt oss for øvrig.

– I prinsippet er det ingen forskjell. For å få frem et risikobilde har vi eksperter som kan mye om ulykker, branner, eksplosjoner og lignende. De gir sine vurderinger, og vi gjør bruk av vurderingene fordi ekspertene har kunnskaper om emnet.

– Det gir et langt bedre grunnlag enn å lytte til mannen i gata, som ikke har noen kunnskap om emnene. Vi trenger ekspertene. Men samtidig må vi ha ydmykhet for at eksperter kan ta feil. Forutsetningene de bygger sine analyser på, kan ryke, sier Aven.

Ut over det sannsynlige

Det var for eksempel ikke mange eksperter som på 70-tallet forutså at det ville bli senskader av dykkingen.

– Og her er vi ved et viktig punkt. Risikoanalysene må se ut over sannsynlighetene. Tradisjonelt anvendes risikoanalyser som gir masse sannsynlighetstall. Men dette er ikke godt nok. Vi må se på usikkerhetsfaktorer utover disse tallene. Tallene kan kamuflere viktige usikkerhetsfaktorer, forklarer professoren.

Aven påpeker at brukerne av risikoanalyser, for eksempel bedrifter, kan være tjent med dagens praksis, fordi analysen kan brukes til å slå fast at risikoen er lav og akseptabel i forhold til gitte standarder.

– Praksisen er til fordel for den som ønsker å «bevise» at risikoen er akseptabel. Usikkerhetene dekkes delvis over.

– Risiko handler ikke bare om å unngå ulykker og skader. Det handler like mye om å skape verdier og vekst og å utvikle samfunnet, oppsummerer professor Terje Aven.