Store variasjoner i tvangsbruk

En kartlegging av tvangsbruk i ni ungdomspsykiatriske akuttavdelinger viste store variasjoner mellom avdelingene i innhold og omfang av tvangsbruken.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Kartleggingen inneholder tall fra 2007 og 2008. Nå foreligger rapporten ”Bruk av tvang i ungdomspsykiatriske akuttavdelinger.”

Prosjektet er gjennomført ved RBUP Øst og Sør og finansiert av Helsedirektoratet. Cand. polit Astrid Furre har stått for kartleggingen sammen med forsker Sonja Heyerdahl.

Tvangsinnleggelser

Over 20 prosent av de unge i akuttavdelingene ble tvangsinnlagt. Men man vet lite om hva som kjennetegner dem.

– Dette er litt lavere enn det som er funnet i psykisk helsevern for voksne, sier Sonja Heyerdahl.

Det går ikke fram av materialet hvor lenge ungdommene var innlagt på tvang. Institusjonene rapporterer om ungdom som tvangsinnlegges og deretter godtar frivillig innleggelse.

For å få et eksakt bilde av tvangsbruken, må man telle hvor mange døgn hver ungdom var innlagt på tvang.

Men rapporten slår fast at det er betydelig variasjon i tvangsbruken mellom de forskjellige avdelingene – fra 3 til 40 prosent.

Tvangsmiddelbruk

Seks ungdommer sto for over halvparten av den totale tvangsmiddelbruken. De slet med spiseforstyrrelser eller selvskading.

Disse ungdommene representerer en stor utfordring for behandlerne. Hadde de klart å hjelpe dem på annen måte, ville bruken av tvangsmidler gått kraftig ned.

– 157 unge i alderen 11 til 18 år ble utsatt for 2 627 tvangsmiddelepisoder i løpet av perioden, sier Astrid Furre.

– Mange av avdelingene hadde vansker med å fremskaffe den informasjonen som ble etterspurt, heter det i rapporten.

Registreringsrutinene er forskjellige, noe som kan gå ut over datakvaliteten.

Vil ha åpenhet

Kartleggingen er første del av et større prosjekt, der også de andre akuttavdelingene vil bli kartlagt – totalt 18 i Norge.

– I neste fase vil vi gjøre en mer omfattende undersøkelse av bruk av tvangsmidler, sier Furre.

Prosjektet er kommet i stand på bakgrunn av debatten rundt tvangsbruk. Temaet har vært mye diskutert, og bruk av tvang er utfordrende for personalet i psykisk helsevern for barn og unge.

Behovet er stort for kunnskap om hvordan tvang brukes overfor barn og unge – både omfanget, midlene og andre aspekter ved tvangsbruk.

– Kan dere være sikre på at alle tvangsmiddelepisoder blir registrert?

– Vi har ikke grunn til å tro noe annet. Ungdommene kan klage til kontrollkommisjonene på alle tvangsvedtak. Av den grunn er det viktig at alle episodene er registrert, sier Astrid Furre.

– Det er også grunn til å understreke at alle akuttavdelingene møtte oss med stor åpenhet. De vil gjerne ha oppmerksomhet om temaet, og opplever vanskelige situasjoner når de skal håndtere tvangsbruk.

– Alle er opptatt av om man kan gjøre dette bedre, og ingen hadde behov for å skjule noe, fortsetter hun.

Fire tvangsmidler

Institusjonene har fire typer tvangsmidler de kan bruke: mekaniske (belter og reimer), fysisk fastholding, isolasjon og kortvarig bruk av legemidler for å roe pasienter ned.

– Fysisk fastholding utgjør 80 prosent av tvangsmiddelbruken, mekaniske midler står for 17 prosent, legemiddelbruk 2,4 prosent, mens isolasjon brukes i svært liten grad og bare utgjør 0,6 prosent, forklarer Furre.

– Tvang kan bare anvendes i nødrettsituasjoner, og er regulert av lov om psykisk helsevern. Lempelige midler skal være forsøkt først, og den det gjelder skal ha størst mulig innflytelse over situasjonen.

Rettslig stilling

Samtidig, mener de to, er det grunn til å diskutere barn og unges rettslige stilling i forhold til Lov om psykisk helsevern.

Barn og unge under 16 år kan legges inn med foreldres samtykke, uansett om de setter seg imot det selv.

Er ungdommen over 16 år, regnes personen som såkalt helserettslig myndig og kan mer eller mindre nekte foreldre å få informasjon fra helsepersonell som behandler dem.

Flere spørsmål reiser seg, mener Astrid Furre.

– Er unge under 16 år godt nok ivaretatt? Har ungdom over 16 år en uforholdsmessig sterk rettslig stilling under innleggelse, sammenlignet med deres stilling i samfunnet for øvrig?

Forskerne i dette prosjektet har ikke snakket med pasienter som har vært utsatt for tvangsmiddelbruk.

De mener det er et klart behov for å få vite mer om hvordan tvangsutsatt ungdom selv har opplevd tvangssituasjonene.

Referanse:

Astrid Furre og Sonja Heyerdahl: Bruk av tvang i ungdomspsykiatriske akuttavdelinger

Powered by Labrador CMS