– Betydningen av helse og sykdom er bortimot fraværende i samfunnsdebatten om uførhet, sier professor Johan Bjørngaard ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU.

Han mener det er viktig å forstå ulike mekanismer som handler om helse, særlig når det dreier seg om medisinske trygdeytelser.

I forskningsprosjektet UngTrygd har han og kollegaene undersøkt en rekke helserelaterte forklaringer på hvorfor Norge har så høyt sykefravær og trygdebruk, selv om folkehelsa blir stadig bedre.

– Vi mener et ensidig søkelys på økonomiske stimulanser for å redusere sykefravær og uførhet, blir for snevert. Vi må forstå hvordan dette henger sammen med helsefaktorer for å kunne utvikle mer målrettete tiltak, særlig for ungdom, sier Bjørngaard.

Flere unge uføre

Et fokus i samfunnsdebatten har vært at antallet unge uføre har steget siste årene.

– Vi tror at det sterke søkelyset på unge uføre bommer litt. Disse har som regel svært alvorlige fysiske og psykiske tilstander. Det er eksempelvis blitt flere unge uføre med diagnosen schizofreni siste årene.

– Det er likevel ingen holdepunkter for at antallet unge med schizofreni har økt. Snarere kan det være snakk om raskere behandling av uføresøknader for alvorlige psykiske lidelser enn før, sier Bjørngaard.

Han mener det er viktigere å rette blikket mot unge mennesker som mottar langvarige trygdeytelser, for eksempel langvarig sykmelding eller langvarige rehabiliteringstiltak.

– Dette er en stor gruppe, og som trolig er mest sårbar for å bli uførepensjonister på sikt, ifølge Bjørngaard.

Helse årsak til skoleslutt

De unge som mottar trygd har oftere opplevd psykiske helseproblemer tidlig i livet. Ved hjelp av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), har forskerne fulgt ungdommene som var mellom 13 og 19 år på 1990-tallet frem til i dag.

– Vi ser en klar kobling mellom dårlig helse i ungdomsalderen og medisinske trygdeytelser senere i livet. Blant ungdommene som rapporterte dårlig helse, mottar hver tredje en form for trygdeytelse når de kommer i 24- til 28-årsalderen. For de med god helse, gjelder det hver femte, sier Bjørngaard.

Sammenhengen er særlig sterk for de som hopper av videregående skole. Hver fjerde ungdom som sliter med dårlig helse, slutter på videregående, viser studien. Nesten halvparten av disse mottar langvarige trygdeytelser i slutten av tyveårene.

– Ungdommer med angst- og depresjonssymptomer eller lese- og skrivevansker har økt risiko for skoleslutt. Skoleslutt øker igjen risikoen for medisinsk trygding i ung voksen alder. Det fins en ungdomssårbarhet før videregående som det er viktig at samfunnet tar alvorlig, sier Bjørngaard.

Også foreldrenes psykiske problemer som angst og depresjon, øker risikoen til barna for trygding i ung voksen alder.

– Dette kan ha flere årsaker. Mange psykiske sykdommer er for eksempel sterkt arvbare, sier han.

Like finner like

Forskerne finner imidlertid også en betydelig overhyppighet i uførepensjonering blant ektefeller. Når den ene ektefellen blir uføretrygdet, øker sjansen for at den andre også blir det. Dette kan naturlig nok ikke forklares ut fra arv.

– En hypotese har vært at hyppigheten av uførhet blant ektefeller skyldes at «like finner like», at begge har dårlig helse. Mange egenskaper slik som depresjon, vekt og røyking er felles for par.

Forskeren mener imidlertid ikke at helseproblemer forklarer denne dominoeffekten.

– Verken helse, livstil eller utdanning, eller om det er mannen eller kona som først blir uførepensjonert, kan helt ut forklare at også partneren blir det. Dette kan indikere at partnere påvirker hverandres arbeidsevne på et vis, sier Bjørngaard.

Han påpeker at dette er komplekse sammenhenger, og uansett hva som er grunnen til disse mekanismene, betyr det at familien er en viktig enhet i trygdesammenheng.

– Hvis dominoeffekten skyldes noe ved familielivet, er det ikke sikkert at individuelle tiltak hjelper i seg selv. Fra et klinisk perspektiv, betyr det at vi bør styrke familieperspektivet i møtet med pasienten. For eksempel at arbeidsrehabilitering ikke bare rettes mot individet, men inkluderer familiesituasjonen.

Skjult arbeidsledighet?

Bjørngaard og kollegaene har også sjekket om det finnes mye skjult arbeidsledighet i uførestatistikken.

Mange beskylder regjeringen for å foretrekke å ha folk på uføretrygd framfor at de er arbeidsledige, og slik pynter på arbeidsledighetsstatistikken. Men forskerne finner lite støtte for at arbeidsledige får uføretrygd uten medisinsk grunn.

Basert på helseundersøkelser og trygdedata, har de fulgt ca. 8 000 førtiåringer i Nordland frem til pensjonsalder, og undersøkt i hvilken uføretrygd henger sammen med det lokale arbeidsmarkedet.

– Under to prosent av forskjellene i uførestatistikk, kunne knyttes til kommuneforskjeller når det gjelder arbeidsmarkedet, sier Bjørngaard.

Funnene indikerer at det ikke er tilfeldig hvem som blir arbeidsledig når arbeidsplasser forsvinner.

– Det kan være at de friskeste hopper av båten før den synker og at det er de med dårlig helse som er igjen når bedriften legges ned. Samtidig er det slik at arbeidsledighet kombinert med dårlig helse, øker risikoen for uføretrygd, sier Bjørngaard.