– Paradokset skyldes at Norge har høy yrkesdeltakelse, faktisk høyest i hele Europa, sier professor Hugo Westerlund.
Han var en av innlederne på Sykefraværsprogrammets forskerkonferanse som nylig ble arrangert i Svolvær.
– Når flere inkluderes i arbeidslivet blir det også økt sykefravær. Mange eldre og mennesker med svak helse er i arbeid i Norge, men ville sannsynligvis ikke vært det i flere andre land, sier Westerlund.
Større krav
Nordmenns helsetilstand er generelt god, men samtidig lever en stadig større andel med kroniske sykdommer. Flere kroniske sykdommer kan nå kontrolleres og leves med.
– I et konkurransebasert globalt arbeidsmarked er det økte krav om produktivitet. Lønnsnivået er høyt i Norden og bedrifter er avhengige av inntjening i forhold til lønnsutbetalingene.
– Dermed blir det økte krav til produktivitet for de ansatte. Ikke alle klarer å være så produktive. Nå er det mindre rom for ulønnsom arbeidskraft, understreker Westerlund.
Pyramiden som forsvant
Demografien i Norge og de fleste andre europeiske land har endret seg mye de siste 200 årene. Før var befolkningspyramiden virkelig pyramideformet, med mange nyfødte og nesten ingen over 90 år.
Nå sveller det stadig mer ut mot toppen. Vi får en gradvis økning i antall pensjonister, mens tilveksten i befolkningen er ganske liten.
Westerlund forklarer at levealderen også vil øke dramatisk framover. Om 50 år er det forventet at vi i gjennomsnitt lever omtrent fire år lengre.
Andelen yrkesaktive som skal forsørge antall pensjonister går nedover i årene som kommer, og forsørgerbyrden per person vil øke kraftig.
Direktører kjører taxi
Westerlund skisserer flere mulige løsninger for å møte disse utfordringene.
– Pensjonsalderen kan høynes og det er mulig å tilrettelegge arbeidsoppgaver bedre slik at flere som er syke kan jobbe.
Forskeren, som selv er svensk, forteller eksempler fra Sverige om pensjonerte direktører, IT-konsulenter og andre som kjører taxi. Og pensjonister som tar helt andre type jobber enn de hadde i sin yrkesaktive karriere.
– Mange eldre kan tenke seg å jobbe etter pensjonsalder, men ikke med samme type arbeid de har hatt. Etter 60-årsalderen er det ofte vanskelig å få ny jobb. En løsning kan derfor være noe de i USA kaller “bridge jobs”. Det vil si at eldre får tilbud om andre type jobber som passer dem bedre og blir en slags bro til pensjoneringen.
Annonse
– Eldre setter stor pris på å føle seg nyttig, ha sosial kontakt og tjene litt ekstra gjennom arbeid. Denne gruppen er en uutnyttet ressurs, mener Westerlund.
Kortere utdanning?
En annen løsning for framtiden kan være at unge mennesker starter å jobbe tidligere enn de gjør i dag. Tendensen er at unge tar lang utdanning og kommer relativt sent ut i arbeidslivet.
– Behøver alle å ta en mastergrad? Kanskje det bør være mer fleksibilitet i utdanningssystemet, slik at det blir flere muligheter for de som ikke ønsker å ta en lang utdanning. En løsning kan være å etablere en mer adekvat yrkesutdanning for flere, sier Westerlund.
– I dag krever nesten alle arbeidsplasser at du må fungere sammen med andre mennesker. Sosial kompetanse og samarbeidsevner blir stadig viktigere.
Tidligere var det mange manuelle arbeidsoppgaver som først og fremst krevde muskelkraft. Disse oppgavene er nesten helt borte. En del vil falle gjennom her, mener Westerlund.
– Ikke alle vil være i stand til å ta en jobb innenfor det de er utdannet til. De kan ha psykiske problemer, personlighetsforstyrrelser eller dårlig sosial kompetanse. Høyere utdanning innebærer at man spesialiserer seg mer.
Westerlund sier det dermed også vanskeligere å finne samsvar mellom utdanning og arbeid. Folk er heller ikke så fleksible til å flytte på seg.
De upopulære løsningene
For å kompensere for den økte forsørgerbyrden skisserer Westerlund en del løsninger han tror vil være mer upopulære og dermed vanskeligere å gjennomføre.
– Det kan for eksempel bli krav om økt produktivitet i arbeidslivet, mindre velferd for de som bidrar med lite eller høyere skatter.
Et scenario kan være at den økende individualiseringen kan føre til mindre villighet til å bære andres byrder. Altså mindre villighet til å betale for andres trygdeytelser. Vi kan gå mer mot situasjonen i USA, mener forskeren.
Annonse
Selv tror han at utfordringene vil bli løst ved en kombinasjon av ulike løsninger.