Undersøkelsen har omfattet 9 førstegangsmødre, som ble intervjuet 3–5 måneder og 11–14 måneder etter fødselen. Intervjuene ble gjort i 2008 og 2009.
Kvinnene hadde yrker som frisør, sykepleiere, ergoterapeut, farmasøyt, psykolog, juridisk rådgiver og arkitekter.
Alle kvinnene hadde en normal fødsel, og alle fødte friske barn.
Undersøkelsen er gjennomført avuniversitetslektor Mari Alstveit og førsteamanuensis Bjørg Karlsen, Universitetet i Stavanger og professor Elisabeth Severinsson, Senter for Kvinner, Familie og Barns Helse, Høgskolen i Vestfold.
Samtidig opplever de forholdet til arbeidsplassen som frustrerende: Partneren og kollegene gjør karriere, mens de selv er blitt et forstyrrende element i lunsjpausen.
Dette kommer fram i en ny undersøkelse forskere ved Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Vestfold har gjennomført.
Kvinnene i undersøkelsen fikk de samme spørsmålene først like etter fødselen og deretter rundt ett år etter fødsel:
Hvordan opplever du å være mor?
Hva slags sosial støtte har du opplevd som mor?
Hva slags kontakt har du hatt med arbeidsplassen din under svangerskapspermisjonen?
Trenger andre mødre
Alle kvinnene i undersøkelsen meldte at de på ett eller flere tidspunkt hadde følt seg ensomme.
I begynnelsen knyttet dette seg mye til følelsen av usikkerhet i det å være mor, mens det mot slutten av permisjonen var mer knyttet til kjedsomhet, monotoni, og en følelse av at barnet trengte mer stimulering enn moren var i stand til å gi.
Samværet med andre mødre styrket kvinnene i deres rolle som mor.
Kvinnene fortalte at de oppsøkte andre mødres selskap når de følte seg isolert i sin nye rolle, men også, mot slutten av permisjonen, når de kjedet seg. Kontakt med andre mødre fungerte som en bekreftelse på at kvinnens egne erfaringer og følelser faktisk er normale.
Noen av kvinnene fortalte imidlertid at de i den første perioden etter fødselen ikke søkte selskap – de hadde rett og slett ikke tid.
Når kvinnene søkte selskap, var det stort sett med andre kvinner med barn.
Dele erfaringer
Alle kvinnene i utvalget mente at andre kvinner med barn på samme alder var viktige for dem. De sammenlignet seg selv og sine barn med andre mødre og andre barn, og det å være sammen ga dem en følelse av å bli forstått.
Noen fortalte derimot at det å dele erfaringer i slike sammenhenger ga grunnlag for engstelse.
En av kvinnene, som følte prestasjonsangst sammen med andre mødre, fant støtte i det å dele erfaringer med andre mødre som også hadde problemer.
Stagnert og lite effektiv
Flere av førstegangsmødrene strevde og opplevde at de selv sto stille. De følte skyld fordi de ikke var effektive nok.
Annonse
I begynnelsen av permisjonen var det omsorgen for det nyfødte barnet som tok all deres tid. Mot slutten opplevde noen av kvinnene at omsorgen for barnet var monoton, mens andre var bekymret for at permisjonen snart var over - og de ønsket tiden skulle stanse.
Følelsen av å være stagnert ble forsterket av kontakt med partner og kolleger. Av kollegene fikk enkelte kvinner vite om nye oppgaver de selv egentlig skulle hatt, men som nå tilfalt kolleger i stedet, på grunn av permisjonen.
Samtidig registrerte noen av kvinnene at partnerens karriere utviklet seg, mens de selv stoppet opp.
Lunsj på arbeidsplassen
Alle unntatt en av kvinnene hadde kontakt med arbeidsplassen i løpet av permisjonsperioden, for det aller mest på kvinnenes eget initiativ. Noen gjorde lunsjavtaler på arbeidsplassen, noen spiste lunsj med kolleger, mens en av kvinnene faktisk arbeidet litt i løpet av perioden.
Flere av kvinnene kommenterer at de ved disse besøkene ble verdsatt som mer enn en mor, samtidig som noen følte at de var et forstyrrende element.
Forskerne mener denne kontakten med arbeidsplassen er viktig, og anbefaler at slik kontakt systematiseres.
