I tider der frivillige organisasjoner og politiske partier sliter med oppslutningen, kommer forskere fra University of Manchesters avdeling for sosiologi med et lyspunkt: Flere mennesker engasjerer seg i lokal politikk og samfunnsliv.

Flere folk, kortere opphold

Mens den totale medlemsmassen i ideelle organisasjoner og lag stort sett holdt seg jevnt gjennom 1990-tallet, ble det mer gjennomtrekk av medlemmer. Flere ble medlemmer, men beholdt medlemskapet i mindre enn fem år før de sluttet.

- Samme type medlemmer

Forskerne brukte tre lokale organisasjoner i et case-studium for å undersøke hvem som var aktive medlemmer. De fant at disse miljøene rekrutterer og beholder mennesker av samme type, som krysser mellom ulike organisasjoner etter egne preferanser.

- Resultatene viser en viss tendens til polarisering, bekrefter professor Mike Savage ved University of Manchester.

• De mest aktive medlemmene tilhører som regel middelklassen, har høyere utdannelse og arbeider ofte i administrative stillinger.
• De er gjerne middelaldrende eller litt eldre. Unge mennesker foretrekker heller mer uformelle, mindre organiserte aktiviteter.
• De er for det meste innfødt engelske; det er få med innvandrerbakgrunn.
• De har en ganske lik kjønnsfordeling, med overvekt av menn.
• De har et bredt sosialt nettverk med mange kontakter i lokalsamfunnet.

Ikke minst lokale kontakter er nyttige for organisasjoner og foreninger. Derfor er de svært interesserte i å knytte til seg medlemmer med et slikt kontaktnett.

Ressurssterke favoriseres

Faren er imidlertid at ideelle organisasjoner og politiske partier kan begynne å forvente bestemte egenskaper og interesser hos medlemmene. Dette vil favorisere ressurssterke personer med disse egenskapene og ekskludere en stor del av lokalsamfunnet.

Det kan dermed bli vanskeligere å få med de som i utgangspunktet ikke engasjerer seg i lokale politiske prosesser, frykter forskerne.

Demokratisk problem

- Det kan bli et problem for demokratiet, sier professor Savage.

- Svært mange mennesker blir ofte ikke inkludert i diskusjoner og drøftinger, og deltar heller ikke på andre måter.

- Dette kan forsterke tendensene man ser i samfunnet, med en voksende fremmedgjøring mellom folk fra arbeiderklassen og de britiske institusjoner og samfunnsliv, mener Savage.

Varierer i Norge

Også i Norge har man merket fellestrekk ved kjernemedlemmene i organisasjoner. Imidlertid varierer typen mennesker etter typen organisasjon.

- For eksempel har idrettsorganisasjoner ofte kjernetropper som har mye status og er vel integrerte i samfunnet, sier Håkon Lorentzen, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning.

- For helse- og sosialrettede organisasjoner er bildet noe annerledes, og flere har lavere status og utdannelse.

Ønsker ikke tillitsverv

Her til lands er ikke det demokratiske problemet først og fremst ensidig rekruttering, men mangel på folk, påpeker Lorentzen.

- Både i politiske organisasjoner og organisasjonsfeltet forøvrig er problemet at folk ikke vil påta seg tillitsverv.