I Norge har befolkningen generelt høy tillit til hverandre, men noen har høyere tillit til sine medmennesker enn andre. Disse synes i tillegg å være mer aktive i organisasjoner og i politikken.
Levekårsundersøkelsen EU-SILC (Survey on Income and Living Conditions) er en årlig utvalgsundersøkelse med en fast kjerne av spørsmål forordnet av EUs statistikkorgan Eurostat.
Undersøkelsen gir opplysninger om økonomi, boforhold og boligøkonomi, opplysninger om arbeidssituasjon og arbeid siste kalenderår. Den faste delen suppleres med ulike roterende tema, og i 2011 var temaene fritid og friluftsliv samt organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk.
I 2011 var det 4 864 personer som ble intervjuet, og undersøkelsen er representativ for den voksne befolkningen (16 år og eldre) i Norge, som ikke bor på institusjon.
Til undersøkelsen knyttes i tillegg en rekke opplysninger fra registre, blant annet om inntekt og utdanning.
Måling av tillit
Tilliten fanges opp gjennom to spørsmål i levekårsundersøkelsen.
I det første bes den intervjuede om å oppgi på en skala fra 0 til 10 hvor mye tillit hun eller han har til andre, der 0 betyr at man ikke kan være for forsiktig i omgang med andre, mens 10 innebærer at folk flest er til å stole på.
Det andre spørsmålet handler om i hvilken grad man forventer rettferdig behandling av andre. Her betyr 0 at folk flest vil utnytte en, mens 10 innebærer at folk flest vil behandle personen rettferdig.
Først finner vi gjennomsnittlig skår for hver enkelt person på de to spørsmålene, og deler så inn i tre grupper ut fra gjennomsnittlig skår. I Norge har svært få en veldig lav skår.
Et gjennomsnitt på 0-6 regnes derfor i denne sammenheng som en lav skår, selv om opp til 6 er høy i internasjonal sammenheng. 7-8 regnes som middels og 9-10 som høy skår.
- De som definerer seg som yrkesaktive eller alders- eller AFP-pensjonister, har høyere tillit til andre enn de arbeidsledige, påpeker sosiolog og førstekonsulent i Statistisk sentralbyrå, Signe Vrålstad.
- Også mellom utdanning og tillit er det en sammenheng. Dess høyere utdanning man har, dess høyere er tilliten.
Å ha tillit, handler både om tillit til samfunnsinstitusjoner og om tillit til «folk flest», Vrålstad har sett på den sistenevnte formen for tillit. Sammen med nettverk utgjør dette bestanddelene i sosial kapital.
- Den sosiale kapitalen i et samfunn er ikke nødvendigvis jevnt fordelt mellom ulike grupper, forteller Vrålstad.
- Alder, utdanningslengde og om man er i arbeid, pensjonert, hjemmearbeidende og så videre, spiller inn.
Vrålstad, har tatt utgangspunkt i den sosiale kapitalens to bestanddeler, og sett nærmere på hvordan denne kapitalen fordeler seg i befolkningen. Hun har videre undersøkt om det er noen sammenheng mellom grad av tillit og det å være aktiv i en organisasjon eller å ha et nettverk rundt seg, som stiller opp om man trenger hjelp. Dataene er hentet fra Levekårsundersøkelsen 2011.
Høyest tillit blant de over 45 år
Når det gjelder alder, er tilliten økende inntil et visst punkt. Den er høyest i aldersgruppen 45-66 år, mens den flater ut etter pensjonsalder.
- De unge mellom 16 og 24 år har lavere tillit til sine medmennesker enn andre aldersgrupper, men de er ikke nødvendigvis mindre tillitsfulle enn tidligere generasjoner unge. Forskning på tillit og livsfaser viser at tilliten til andre øker dess eldre man blir, sier Vrålstad.
Også deltakelsen i organisasjonslivet er mest utbredt blant dem som er i arbeid og som har høyere utdannelse.
- Andelen aktive medlemmer i organisasjoner øker med lengden på utdanningen. Mens 38 prosent av de med grunnskoleutdanning er aktive i en organisasjon, er andelen blant de som har gått på universitet eller høyskole i mer enn fire år, 56 prosent, forteller Vrålstad.
Tillitsnivå og sosialt nettverk
- Generelt er det slik at de med lav tillit har svakere sosiale nettverk, påpeker Vrålstad.
- Her kan man tenke seg at årsakssammenhengene er sammensatte. Samspillet mellom tillit og kontakt med andre kan i noen sammenhenger være gjensidig forsterkende, slik at lav tillit fører til at man i mindre grad søker kontakt med andre mennesker, og manglende kontakt med andre kan føre til lavere tillit.
Tillit har liten betydning for politisk deltakelse
Ser man på sammenhengen mellom tillit til andre og politisk deltakelse, har Vrålstad ikke funnet noen signifikante forskjeller mellom dem som har lav, middels og høy tillit i forhold til det å være medlem av et politisk parti, delta i offentlige demonstrasjoner eller andre former for politisk deltakelse.
Én form for politisk deltakelse er derimot noe mer vanlig blant dem som har lav tillit.
Annonse
- De ser i noe større grad enn de som har høy tillit til andre, ut til å skrive innlegg på Internett, sier hun.
Denne formen for politisk handling krever ingen organisering, tar relativt kort tid og er heller ikke avhengig av kontakter. Terskelen for å gjøre dette, er således lavere enn for eksempel å kontakte en politiker.
