Marte Bertelsen har nylig leverte sin masteravhandling i rettssosiologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Utgangspunktet var å undersøke om au pair-ordningen fungerer etter sin intensjon, slik den er formulert i den europeiske avtalen om ordningen, “The European Treaty on Au pair Placements”. Bertelsen har intervjuet utenlandske au pairer og norske vertsfamilier.

På likefot?

Au pair er fransk og oversatt til norsk betyr det “på likefot”. Men Bertelsens studie viser at au pairene ikke er på likefot, verken med vertsfamiliene eller folk flest.

Vertsfamiliene står i en overordnet posisjon i forhold til au pairene. I møte med det norske samfunnet føler mange av au pairene at de mister mye av sin sosiale status.

- Tidligere var au pair-ordningen en ordning hvor vesteuropeiske jenter dro til andre vesteuropeiske land og ordningen utviklet seg etter hvert kanskje mer til å bli en dannelsesreise for unge piker, forteller Marte Bertelsen.

Økonomiske strukturer har betydning

I dag er flesteparten av au pairene fra ikke-vestlige land og de har oftere enn tidligere økonomiske motiv for å komme som au pair. Denne utviklingen skjer uten at regelverket har blitt endret siden 1969. I følge Bertelsen ligger mye av de problemene som au pair-ordningen opplever i dag nettopp her.

I sin avhandling fant Marte Bertelsen at de tyske au-pairene kom for å “ta et friår” fra studiene. De russiske au pairene kom for å “prøve noe annet og ta sjansen som var gitt dem”. De filippinske au pairene kommer med et “ønske om en bedre fremtid i Vesten”, i form av et økonomisk mål. I følge statistikk fra Utlendingsdirektoratet (UDI) var det i 2006 totalt 1243 au pairer i Norge. Nær halvparten av disse, 587, var fra Filippinene.

Disse kategoriene av au pairer stiller ulikt i forhold til eventuelle konflikter som kan oppstå. Au pairene som kommer hit utelukkende med et økonomisk motiv står ikke fritt til å dra sin vei dersom de opplever ubehageligheter. De er underlagt en økonomisk struktur og er avhengige av å tjene penger som de kan sende hjem til familien.

Etter intensjonen?

- Hvorvidt au pair-ordningens intensjoner blir oppfylt eller ikke, vil være et gradsspørsmål. Alle jeg intervjuet brøt en eller flere av de lover og regler som regulerer ordningen, men det bør skilles mellom grove og mindre grove overtredelser, sier Marte Bertelsen.

Videre forteller Bertelsen at halvparten av de au pairene hun intervjuet var hjemme med barna hele dagen.

- Dette mener jeg er grove overtredelser av regelen om at en au pair skal arbeide maksimalt fem timer per dag. I disse tilfellene blir ikke au pair-ordningens intensjon oppfylt, konstaterer Bertelsen.

- Jeg vil påstå at de gjenstående au pairene og vertsfamiliene som jeg intervjuet oppfyller au pair-ordningens intensjoner ganske bra. De følger stort sett de aktuelle arbeidsbestemmelsene. Au pairene har lært mye om norsk samfunn og kultur, og au pairene og vertsfamiliene har et ok forhold til hverandre, forteller Marte Bertelsen.

Forbedringstiltak

I følge Marte Bertelsen er det flere tiltak som kan benyttes for å forbedre au pair-ordningen.

Det mangler et effektivt forvaltningsapparat som har hovedansvar for au pair-ordningen.

- Et slikt forvaltningsapparat kunne ha som oppgave å sikre ordningen en helhetlig lovgivning, samt formidle intensjonen og de lover og regler som gjelder for ordningen, påpeker Marte Bertelsen.

- Formidlingen mellom au pairer og vertsfamilier skjer i dag uten tilsyn. Formidlingen av au pairer burde ikke skje privat, men gjennom et seriøst au pair-byrå, eller ved at forvaltningen selv tar på seg denne rollen, sier Bertelsen.

Au pair-ordningen mangler også et sted hvor au pairer og vertsfamilier kan henvende seg med de problemene som måtte oppstå.

- Et slikt lavterskeltilbud er etter min mening et minstekrav av hva man bør forvente av au pair-ordningen, og bør opprettes så fort som mulig, forteller Marte Bertelsen.

Marte Bertelsen påpeker videre at det bør utarbeides bedre statistikk over au pair-ordningen i Norge, med bredere dokumentasjon av hvem au pairene er, som alder og utdannelse for au pairene.

- Slik at man faktisk vet hva man diskuterer når man diskuterer au pair-ordningen, sier Bertelsen.

Lommepenger eller lønn?

Au pairene får opphold og losji dekket av vertsfamilien, og skal få minst 3000 kr i måneden. Disse pengene må de skatte av.

Praksisen for om au pairen selv eller vertsfamilien betaler skatten varierer. Noen vertsfamilier betaler skatten for au pairene, mens andre au pairer må betale skatten selv. Noen au pairer vil derfor få utbetalt 3000 kroner i måneden mens andre får utbetalt mindre.

I “The European Treaty on Au pair Placements” omtales de inntektene au pairene mottar som lommepenger.

I kontraktene mellom utenlanske au pairer og norske vertsfamilier omtales pengene de mottar som lønn/lommepenger. Mens det på UDIs nettsider står at “Du skal ha eget rom i vertsfamiliens bolig, fri kost og losji, og minst 3000 kr per måned i lønn”.

Det er altså ulik begrepsbruk og oppfattelse av hva pengene au pairene mottar skal kalles.

Grenseland

Ved første øyekast kan det virke likegyldig om man bruker begrepene lønn, lommepenger eller lønn/lommepenger. Men det har store juridiske konsekvenser. Som for eksempel hvorvidt det skal betales skatt eller ei.

Dersom au pairene mottar lommepenger er relasjonen mellom vertsfamilie og au pair å regne for et familieforhold. I motsatt fall, om de mottar lønn, er relasjonen et arbeidsforhold.

- Au pair-ordningen befinner seg i grenseland mellom arbeidsforhold og familieforhold forteller jusprofessor og ekspert i arbeidsrett Henning Jakhelln, ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Jakhelln bekrefter at det er stor usikkerhet om au pairenes stilling, og at det er behov for avklaring.

-Dette er et viktig rettsområde, det dreier seg om viktige rettslige spørsmål av stor betydning for de mange au pairer og deres vertsfamilier, forteller Jakhelln.

Globalisering

Marte Bertelsens undersøkelse dekker flere meget aktuelle problemstillinger, forteller jusprofessor Anne Hellum ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

- Dette er en utfordring i forhold til globaliseringen. Hva gjør man når de som trenger beskyttelse ikke vil bli beskyttet? Hva hjelper det med kunnskap om regler hvis de som skal beskyttes ikke ønsker å følge regelverket? sier Anne Hellum.

- Tidligere har vi i Norge erfaring med hushjelp-ordningen på 50-tallet. Au pair-ordningen har blitt ansett for å være en europeisk ordning, med europeiske au pairer.

- Nå får vi i Norge de store økonomiske ulikhetene i verden inn i stua vår, gjennom au pair-ordningen. Dette handler om transnasjonalitet i konteksten av økonomiske ulikheter mellom nord og sør, avslutter Anne Hellum.

Les mer:

UDI om au pairer.

The European Treaty on Au pair Placements.