Norsk økonomi er på kokepunktet. Ti kvartaler med vekst har gitt oss den lengste sammenhengende oppgangen i nyere tid. Og økonomene tror på fortsatt vekst.

Likevel er det ikke mer enn fire måneder siden avisene i maidagene 2006 skrev i dramatiske vendinger om frykten for børskrakk. Og selv om krakket ikke kom, falt børsen med over 15 prosent på noen få dager. Mandag 11. september 2006 var det klart for nytt kraftig børsfall.

Uforutsigbare faktorer

Hvordan kan aksjemarkedet falle dramatisk i en periode med høy realøkonomisk vekst? Drives ikke aksjemarkedet av de samme underliggende faktorene som resten av realøkonomien - investeringer, forbruk, utenrikshandel, produksjon, sysselsetting?

- Selvsagt har realøkonomien innflytelse på aksjemarkedet. Problemet er bare at markedet overstyres av uberegnelige faktorer som gjør utviklingen i aksjemarkedet uforutsigbart, fremholder Hilde C. Bjørnland, som er førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

- Dette burde finansanalytikere, långivere og andre som flytter penger daglig, fortelle sine kunder. Og ikke bare i dag; aksjekursen kan i perioder ligge enormt langt vekk fra de mer langsiktige fundamentale verdier, utfordrer Bjørnland.

Aksjekurs og realøkonomi

Oppgangen i aksjemarkedet de siste årene har vært langt større enn man kan forklare med grunnleggende forhold som har gitt vekst i resten av økonomien.

- At børsfallet kom akkurat i mai, hadde de færreste forutsett. At børsen på ett eller annet tidspunkt ville falle (eller korrigere seg - alt ettersom hvordan man ser det), kan imidlertid ikke ha kommet som noen overraskelse, påpeker BI-økonomen.

Ifølge Hilde C. Bjørnland hjelper det dessverre lite at en enslig svale spår at aksjemarkedet vil korrigere seg ned, så lenge mange deltagere i aksjemarkedet fortsetter sin irrasjonelle adferd med å spekulere i at kursene for evig og alltid skal opp.

Den store vinner - småsparerene taper

- Det er først når de store investorene trekker seg ut, at panikken vil bre seg. Da får man de store kursbevegelsene, drevet av frykt. De store investorene kan så på et senere tidspunkt gå inn igjen og kjøpe aksjer for en lavere pris, for derved å drive aksjekursene oppover. De mange små investorer taper, de store vinner, og aksjemeglerne tjener penger, forteller hun.

Det er i denne sammenheng at de som tolker og skriver om aksjemarkedet i mediene, har en stor utfordring. Det hjelper lite for en investor å vite at aksjemarkedene over tid vil reflektere fundamentale forhold, så lenge de på kort sikt kan bevege seg i alle retninger.

Medias ansvar

Analytikere og ikke minst de som skriver i mediene, har derfor et betydelig ansvar for hvordan man bringer informasjon ut til potensielle investorer. De bør sette økonomiske nøkkeltall mer i perspektiv.

- Det fokuseres ofte for mye på kortsiktige bevegelser i markedet, noe som feilaktig blir tolket som langsiktige trender. Selvsagt skal aviser selge, men de bør ikke forvirre, fastslår Hilde C. Bjørnland.

Artikkelen er basert på artikkelen Hva driver markedet?ørnland.pdf , publisert som gjestekommentar i Dagens Næringsliv 8. september 2006.