Lars Chr. Monkerud ved Handelshøyskolen BI har i sin doktorgradsavhandling “Organizing Local Democray: The Norwegian Experience” undersøkt lokalpartienes skjebne i kommune- og fylkestingsvalgene i samtlige norske kommuner fra 1983 og frem til i dag.

- Misfornøyde velgere kan under visse forutsetninger reagere med stemmeflukt fra partier som kan ses som lokale makthavere, fremholder Monkerud.

En velgerkontroll gjennom stemmeseddelen forutsetter imidlertid at velgerne kan utpeke en ledende koalisjon av ansvarlige lokale makthavere som kan straffes.

Velgermisnøye og påfølgende “utstemming” er dessuten forbundet med lokale nedgangstider som lokalpolitikerne ikke evner å gjøre noe med.

Stemmer ut lokale makthavere

- Straffereaksjonen må være fornuftig. Skal velgeratferden være effektiv må velgerne kunne stemme inn et troverdig alternativ, konstaterer lokaldemokratiforskeren.

I praksis mangler ofte en tydelig lokal makthaver som kan straffes, og det finnes ikke alltid noe klart politisk alternativ blant de mange listene som stiller til valg.

Lars Chr. Monkerud observerer sterke og fornuftige velgereaksjoner utelukkende i kommunene, og ikke i de strengere regulerte fylkeskommunene. Men også i kommunene ligger det et klart potensial i å utvikle et mer velfungerende lokaldemokrati.

- Forutsetningene for effektive velgerreaksjoner er sjelden til stede i norsk lokalpolitikk, og det er kanskje heller ikke rom for lokal politikk i noe stort monn, sier Monkerud, som i sin avhandling påpeker at lokalpolitikerne i praksis er sterkt regulert av sentrale myndigheter.

Forskjell i eldrepolitikken

Lars Chr. Monkerud har også studert hvordan lokalpartiene organiserer arbeidet i komitéer.

Større partier - med større ansvar for lokalpolitikken - ser ut til å bruke komitésystemet på en fordelaktig måte ved å sette inn politikere som tenker helhetlig fremfor rene sektorpolitikere, ifølge Monkerud.

Men det er bare på ett område lokalpartienes effektive utnyttelse av komitésystemet viser seg i praksis: Den kommunale eldreomsorgen, som er den tunge velferdstjenesten som er minst sentralregulert.

Beskjedne skatteforskjeller

Monkerud påviser i sin doktorgradsavhandling at partisammensetningen (sosialistiske partier vs. borgerlige partier) i kommunestyrene har betydning for det lokale skatte- og gebyrnivået. Og sammenhengen er, ikke overraskende, som følger: Jo større innslag av sosialistiske representanter, desto høyere skatte- og gebyrnivå.

- Men økninger i kommunestyrets sosialistandel fører kun til en beskjeden økning i skatte- og avgiftsnivå. Skatteeffekten er langt mer beskjeden i Norge enn tilsvarende i Danmark, konstaterer Monkerud, som her har sammenlignet situasjonen i Norge og Danmark.

Det ser dessuten ut til at danske sosialiststyrte kommuner lettere enn tilsvarende norske kan tilgodese både en stor lokal offentlig sektor og omfordelingshensyn. Trolig har dette sammenheng med større vekt på sentral omfordeling og strengere regulering av lokale skatter i det norske systemet.

Motstand mot lokale ekteskap

Lokalpolitikerne mister lysten på å slå seg sammen med nabokommune i takt med at naboene har lavere kommunale inntekter og høyere lokale skatter og gebyrer.

I praksis er de lokale skatte- og gebyrnivåene nokså like innenfor en større region, mens kommunenes totale inntekter varierer langt sterkere, ifølge Monkerud

- En fornuftig reform av kommuneinndelingen hindres dermed ofte av forskjeller i økonomiske ressurser som i stor grad skyldes sentrale bevilgninger til kommunene.

Referanse:

Lars C. Monkerud disputerte fredag 4. mai 2007 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen “Organizing Local Democracy: The Norwegian Experience”. Doktorgradsarbeidet tar for seg betingelsene for lokaldemokrati og ser også dette i sammenheng med mulige endringer i kommunestrukturen og oppgavefordelingen mellom de lokale forvaltningsnivåene.