Annonse

Gråsoner skaper svart økonomi

Vi støtter Eva Jolys kamp mot internasjonal korrupsjon. Samtidig blar vi villig opp tusenlapper for svart arbeid. BI-professor Atle Midttun forklarer fenomenet ved å studere gråsoner mellom den private sfære og den formelle økonomien.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Hva er det som gjør at den svarte økonomien blomstrer? Hva kan vi gjøre for gjøre den svarte økonomien hvitere?

- Folks moral på dette feltet er noget frynsete. Vi trenger mer kunnskapsutvikling og forskning for å finne ut hva som faktisk virker i kampen mot svart økonomi, sier finansminister Kristin Halvorsen på Holdningskonferansen 2007 på Handelshøyskolen BI.

Schizofrene nordmenn

Professor Atle Midttun, leder av Senter for bedriftens samfunnsansvar ved Handelshøyskolen BI, er på jakt etter svar på hva vi kan gjøre for å “hvitvaske” mer av den svarte økonomien.

- Vi støtter Eva Joly i hennes kamp mot korrupsjon i internasjonal storkapital og hos korrupte regjeringer, fremholder Midttun.

"Finansminister Kristin Halvorsen ønsker seg mer forskning om hva som virker i kampen mot svart økonomi."

Men, samtidig er det ikke så rent få av oss som gjerne blar opp noen svarte tusenlapper for å få fikset litt på huset, mekka litt på bilen, eller for vaskehjelp.

- Vi opptrer litt schizofrent i forhold til svart økonomi, konstaterer Midttun, som har utviklet et forslag til svar på hvordan det kan ha seg.

Tre typer økonomi

Atle Midttun har utviklet et rammeverk som deler økonomien i tre typer økonomi; Den private økonomien, den formelle økonomien og den relasjonelle økonomien.

Privatøkonomien omfatter varer og tjenester som inngår i husholdningen, mor og far passer på sine egne barn uten at Staten har noe med det.

Den private økonomien er uformell, muntlig og tillitsbasert og er i det alt vesentlige ikke gjenstand for beskatning.

På den andre siden har vi den formelle økonomien, som er skriftlig og lovregulert. Her skal det betales både skatt, arbeidsgiveravgift og moms.

Den tredje typen økonomi betegnes av Midttun som den relasjonelle økonomien. Den befinner seg mellom privatøkonomien og den formelle økonomien.

Den relasjonelle økonomien er halvformell, muntlig og nettverksbasert. Her finner vi blant annet dugnader og ulike nabo- og vennetjenester.

"Professor Atle Midttun mener gråsonene mellom privatsfæren og den formelle økonomien kan forklare deler av den svarte økonomien."

Går myndighetene for langt?

Den relasjonelle økonomien representerer en gråsone som kan gi næring til deler av den svarte økonomien.

- Mange oppfatter den relasjonelle økonomien som en forlengelse av privatøkonomien. Dette har ikke Staten så mye med, mener vi, ifølge BI-professoren.

Som privatpersoner ser vi at de profesjonelle aktørene i den formelle økonomien slipper relativt billig unna ved å hyre inn skattejurister og eksperter på outsourcing (utsettelse av tjenester til land med billigere arbeidskraft og lavere skattenivå).

Og da er det kanskje ikke så rart at det oppleves urettferdig å måtte betale mer enn nødvendig for tjenester vi kjøper fra leverandører gjennom bekjentskapskretsen vår.

Fire tiltak mot svart økonomi

Professor Atle Midttun presenterer fire forslag til hvordan vi mer effektivt kan forstå og bekjempe den svarte økonomien.

 

  • Vi må skaffe oss mer kunnskap om hvordan den relasjonelle økonomien fungerer.

     

     

  • Myndighetene bør foreta en ny gjennomgang av grensene mellom privatsfæren og den fomelle økonomien, slik at grensene oppfattes som rimelig blant folk flest.

     

     

  • Vi bør vurdere å utvikle nye incentiver som får flere til å opptre hvitere. Her er det verdt å studere skattemodeller fra Sverige og Finland.

     

     

  • Vi må gjøre det enklere og opptre hvitt, og se hva vi kan gjøre for å forenkle regelverk og formaliteter.

 

Referanse:

Artikkelen er basert på professor Atle Midttuns foredrag “Refleksjoner over svart økonomi i forbrukermarkedet” på Holdningskonferansen 2007, som ble arrangert 15. november 2007 på Handelshøyskolen BI.

Powered by Labrador CMS