Behandlingen hadde stor virkning på mennesker med alkoholbrukslidelse.

Stoff i fleinsopp og psykoterapi hjalp mot alkohol­­problemer

Personer med alkoholbrukslidelse drakk mye mindre etter behandling med psykoterapi og psilocybin – det psykedeliske stoffet som finnes i fleinsopp.

Alkoholbrukslidelser er de rusmiddellidelsene som rammer flest i Norge.

Mellom 5 og 8 prosent av den voksne befolkningen har avhengighet eller bruker alkohol på en skadelig måte, anslår Folkehelseinstituttet. Det tilsvarer mellom 175.000 og 350.000 personer.

I de siste årene har det vært en økende interesse for å bruke psykedeliske stoffer i behandlingen av slike alkoholproblemer.

På 1960- og 1970-tallet ble det gjort noen få studier med LSD, med lovende resultater, før forskningsfeltet av politiske årsaker ble liggende dødt i flere tiår. I 2015 kom imidlertid nye positive resultater fra en liten pilotstudie med 10 deltagere.

Dette sporet forskerne bak studien til å sette i gang en større undersøkelse for å finne ut mer. Det er resultatene fra denne studien som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet JAMA Psychiatry.

Dobbeltblind studie

Michael P. Bogenschutz og hans kollegaer ved New York University Grossman School of Medicine har gjort en såkalt dobbeltblind, randomisert kontrollert studie.

I slike studier blir pasienter tilfeldig delt opp i grupper, hvor den ene gruppa får behandlingen som skal testes, mens den andre får placebo, altså narremedisin. Verken forskerne eller deltagerne får vite hvem som tar hva.

I dette tilfellet ble 95 mennesker med alkoholbrukslidelse delt inn i to grupper. Begge gruppene fikk persontilpasset psykoterapi i 12 uker.

I tillegg fikk den ene gruppa to behandlinger med stoffet psilocybin, som de tok i en flere timer lang økt hvor terapeuten var til stede. Den andre gruppa fikk lignende behandling, men med difenhydramin, et antihistamin som har en søvndyssende effekt.

Etter de to øktene og de 12 ukene med psykoterapi ble deltagerne fulgt opp i åtte måneder.

Drakk mye mindre alkohol

Resultatene viste at deltagerne i begge gruppene drakk mye mindre.

I månedene før behandlingen hadde deltagerne i gjennomsnitt drukket alkohol på godt over sju av ti dager. De drakk mye alkohol – definert som over fem enheter for menn og fire for kvinner – på over halvparten av dagene. I snitt gikk det med nesten fem alkoholenheter per dag i hele perioden.

Resultatene viste en klar effekt av behandlingen i begge gruppene.

I de åtte månedene etter behandlingen drakk deltagerne i placebogruppa gjennomsnittlig på fire av ti dager. De drakk mye på litt over to av ti dager, altså minst en halvering av antallet dager før behandling. Antallet alkoholenheter per dag i perioden var også halvert.

Men resultatene i psilocybingruppa var enda bedre.

De drakk på under tre av ti dager og drakk mye på under én av ti dager. I gjennomsnitt gikk det med bare litt over én alkoholenhet om dagen.

Den nye studien bekrefter dermed resultatene fra tidligere forskning, skriver forskerne.

Største studie hittil

Tor-Morten Kvam er psykiater og overlege ved Sykehuset i Østfold. Han forsker selv på virkningen av psilocybin på pasienter med depresjon. Kvam mener den nye studien på alkoholbrukslidelse har flere styrker.

– Dette er den største psilocybinstudien som er publisert hittil og den første kontrollerte studien av psilocybin mot alkoholavhengighet, skriver han i en e-post til forskning.no.

– Den har lang oppfølgingstid i blindet fase, det er lite frafall underveis, og studien inkluderer objektive mål for å bekrefte selvrapportert alkoholbruk.

Kvam mener resultatene er lovende.

– Denne studien viser en forskjell mellom gruppene med en moderat effektstørrelse. Psykoterapien har nok bidratt til redusert alkoholkonsum i begge gruppene, for kontrollgruppa reduserte drikkingen med 50 prosent, men psilocybingruppa gjorde det altså enda bedre.

Bivirkninger fra psilocybin var dessuten stort sett milde og forbigående.

Deltagerne skjønte hva de hadde fått

Kvam påpeker imidlertid at studien også har svakheter.

En av dem er at nesten alle deltagerne skjønte om de hadde fått psilocybin eller placebo. Det er ikke så rart. En av virkningene til psilocybin er jo nettopp de eiendommelige psykedeliske opplevelsene.

– Det har vist seg vanskelig å finne en kontrollmedisin som opprettholder blinding i studier med psykedeliske stoffer, skriver Kvam.

Det kan igjen påvirke resultatene.

– Siden deltakerne visste hvilken behandling de var randomisert til, kan man anta at forventningseffekter har oppjustert behandlingseffekten noe.

En annen svakhet var at bare rundt halvparten av deltagerne hadde levert prøver som kunne bekrefte med den selvrapporterte alkoholbruken.

Èn studie er ikke nok

Så, hva betyr denne studien i praksis? Vil psilocybin bli en ny behandling mot alkoholbrukslidelse?

Det har vi ennå ikke svaret på, ifølge Jørgen G. Bramness, professor og seniorforsker ved Avdeling for rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet og Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykiske lidelser.

Men han mener nettopp forskning av denne typen er det vi trenger for å komme til bunns i saken.

– Denne typen evidens er avgjørende for å kunne introdusere en ny type behandling, skriver Bramness i en e-post til forskning.no.

– Nå er dette én studie, men den vil sammen med andre studier danne grunnlaget for avgjørelser med hensyn til hva som skal godkjennes som bruksområder for psilocybin og terapier for alkoholproblemer.

Også Kvam påpeker at mer forskning må til.

– Denne fase 2-studien vil ikke ene og alene endre behandlingstilbudet ved alkoholbrukslidelse, i så fall trengs det flere studier, skriver han.

Vet ikke om opplevelsene er viktige

Det er fortsatt mye vi ikke vet, og som den nye studien ikke har noe klart svar på, kommenterer Henry Kranzler og Emily Hartwell, forfatterne av en lederartikkel som også er publisert i JAMA Psychiatry.

Undersøkelsen kan for eksempel ikke si hvilken kombinasjon av psykoterapi og psilocybin som fungerer best, eller hvor lenge effekten av behandlingen kan vare, ut over de åtte månedene i studien.

Eller, for den saks skyld, hvilke mekanismer som ligger bak virkningen av det psykedeliske stoffet.

Et av de store spørsmålene er om de psykedeliske opplevelsene i seg selv har en terapeutisk virkning, skriver Kranzler og Hartwell.

Referanser:

M. P. Bogenschutz m. fl, Percentage of Heavy Drinking Days Following Psilocybin-Assisted Psychotherapy vs Placebo in the Treatment of Adult Patients With Alcohol Use Disorder, A Randomized Clinical Trial, JAMA Psychiatry, august 2022. Sammendrag.

H. R. Kranzler, E. E. Hartwell, Treating Alcohol Use Disorder With Hallucinogens—Renewed Interest After a 50-Year Hiatus, JAMA Psychiatry, august 2022. Sammendrag.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS