Når du hører ordene psykedeliske stoffer, går tankene kanskje til 60-tallets syrerock og slengbukser. Eller så tenker du på bevissthetsutvidende, religiøse opplevelser?
Uansett er vel kliniske forsøk ved Rigshospitalet i København kanskje ikke det første som dukker opp i hodet.
Men danske forskere har brukt de siste fem årene på å undersøke hvordan det aktive stoffet i psykedeliske sopper, psilocybin, påvirker hjernen, ved å skanne hjernene til forsøkspersoner.
– En av grunnene til at vi driver denne forskningen, er at det er noen små, men lovende studier som tyder på at psykedelika kan hjelpe mot angst og depresjon. Fordi studiene ikke bygger på så mange pasienter, må de etterprøves.
– Og vi må forstå hvordan det virker. Men selve stoffet er også veldig spennende. Vi vil jo gjerne forstå hvordan bevisstheten er bygget opp, og hvordan den blir endret av en dose psilocybin.
Det sa Gitte Moos Knudsen, som er leder for Neurobiology Research Unit ved Rigshospitalet og professor ved Københavns Universitet, i avsnitt 9 av videnskab.dk-hjernepodcasten Brainstorm i mars 2019.
Men nå er podcasten igjen aktuell med nyheter om psykedeliske stoffer i episoden Psykedeliske stoffer avslører deler av bevisstheten vi tar for gitt.
I den anledning går vi i denne artikkelen gjennom tre ting som studier på stoffene allerede har lært forskerne.
Psilocybin-sopp
Innen soppfamilien finnes det minst 30 ulike arter som alle har et varierende innhold av psilocybin.
Mengden av psilocybin i de enkelte artene er avhengig av vekstbetingelsene.
Psilocybin gir ruseffekt etter om lag 30–45 minutter. Rusen varer i 4–6 timer.
Psilocybin har blitt brukt i Mellom- og Sør-Amerika i rituelle seremonier i mer enn 3000 år. Stoffet ble første gang isolert kjemisk og produsert i et laboratorium i 1958–59 av kjemikeren Albert Hoffman.
Kilde: sundhed.dk
1) Psilocybin får hjernen til å kommunisere på kryss og tvers
Det første vi skal se på, er hvordan hjernen «snakker» med seg selv under påvirkning av psilocybin.
Psilocybin er det aktive stoffet i en stor familie av psykedeliske sopper, som blant annet omfatter spiss fleinsopp.
Når psilocybin tas opp i menneskekroppen, blir det gjort om til stoffet psilocin, som påvirker hjernene våre.
En av de mest interessante effektene er at hjernen begynner å kommunisere på andre måter enn normalt.
– Vi vet at når man er bevisst og våken, er det bestemte kretsløp i hjernen som fungerer på en bestemt måte, og bestemte hjerneregioner som snakker med hverandre på en rutinemessig måte, forklarer Gitte Moos Knudsen.
Et av de viktige nettverkene, som blant annet er aktivt når vi dagdrømmer, kalles «Default Mode Network». Det kommuniserer normalt ikke med resten av hjernen, men når psilocin inntas, kommuniserer det plutselig på kryss og tvers av de normale nettverkene.
– Det er antagelig et ledd i at man opplever å bli ett med universet, og at man ikke har en så sterk opplevelse av selvet, forklarer Knudsen.
2) Påvirker bestemt reseptor i hjernen
Akkurat hvorfor psilocin kan få «Default Mode Network» til å gå i oppløsning, vet forskerne fortsatt ikke.
Men den andre tingen vi skal se på i denne artikkelen, er at danske forskere har vært med på å avsløre hvilken reseptor i hjernen som flere psykedeliske stoffer binder seg til.
Blant annet binder psilocin seg til en reseptor i hjernen som kalles serotonin 2A-reseptor.
Det er en reseptor som finnes i hele hjernen.
Gitte Moos Knudsen og forskergruppen hennes var de første som påviste at mengden av psilocin i blodet hang tett sammen med akkurat denne reseptoren.
– Det vi kan se, er at den dosen av stoffet man gir, henger sammen med hvordan det påvirker serotoninreseptorene og intensiteten av opplevelsen. Det er rett og slett helt forutsigbart at når man har en bestemt konsentrasjon i blodet, så har man en bestemt påvirkning av reseptorene, og dermed intensitet på opplevelsen, forklarer Knudsen.
Imidlertid kan innholdet i opplevelsen, for eksempel det man ser og føler, ha veldig ulike karakter.
– Det er litt som når vi drømmer. Folk kan ha kvalitativt ulike opplevelser, men intensiteten henger tett sammen med mengden av reseptorer som blir påvirket, sier Knudsen.
3) Kan kanskje brukes mot angst og depresjon i framtiden
Psykedeliske stoffer påvirker altså en spesiell reseptor i hjernen, og et viktig nettverk begynner å kommunisere med andre deler av hjernen.
Og mange av forsøksdeltakerne beskriver at de opplever at «selvet» blir oppløst, og at de føler at de blir ett med universet.
Derfor håper forskerne at stoffene kan ha et potensial som behandling mot angst og depresjon.
– Angsten og disse tankene om hvor udugelig man er og hvor lite man er verdt, og hvor skrekkelig det vil gå i framtiden, det er en del av ego-øvelsen, sier Dea Siggaard Stenbæk, som er førsteamanuensis i psykologi ved Københavns Universitet.
– Når de merker at dette er elementer ved bevisstheten som kan falle bort, kan disse oppfatningene endres.
Det er mye vi fortsatt ikke vet om psilocybin
Om psilocybin en gang kan brukes som behandling, vil tiden vise. Og i den sammenhengen er det viktig å nevne at det er mye forskerne fortsatt ikke vet om stoffet.
Det er nemlig veldig vanskelig å koble nevrobiologiske endringer som man kan se på en skanner, til de subjektive opplevelsene forsøkspersonene forteller om.
– Hvis vi har en observasjon A og en observasjon B, er det ikke det samme som å si at A utløser B. To uavhengige ting kan henge tilfeldig sammen, sier Knudsen.
Disse sammenhengene mellom nevrobiologi og opplevelser er altså vanskelige å studere, men heldigvis har metoder og teknologi i dag også blitt veldig gode, forteller hun.
– I dag er forskningen på psykedeliske stoffer et samarbeid mellom ingeniører, fysikere, kjemikere, leger, biologer og psykologer. Det har blitt mye mer tverrfaglig, og det er bra. Det hjelper forskningen, sier Knudsen.
Akkurat hvordan psilocybin for eksempel skaper en opplevelse av at selvet oppløses, er altså fortsatt ikke kjent.
To uavhengige observasjoner kan nemlig henge sammen tilfeldig, uten at det trenger innebære at den ene tilstanden leder til den andre. Det kan du høre nærmere om i videnskab.dks hjernepodcast, Brainstorm.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
