Danske forskere er i full gang med å undersøke effekten av psilocybin, som er det aktive stoffet i psykedeliske sopper. (Foto: Peter Dejong, AP, NTB scanpix)
Danske forskere er i full gang med å undersøke effekten av psilocybin, som er det aktive stoffet i psykedeliske sopper. (Foto: Peter Dejong, AP, NTB scanpix)

Liten dansk studie:
Psykedeliske sopper påvirker «depresjonområder» i hjernen

Studien er et lite skritt i forskningen på hvordan psilocybin påvirker hjernen.

Publisert

Rigshospitalet i Danmark søker nå etter forsøkspersoner for å teste det aktive stoffet i psykedeliske sopper, skriver videnskab.dk.

Så langt har åtte mennesker vært gjennom hjerneskanneren, og nå er de første resultatene kommet.

De viser blant annet at det er en sterk sammenheng mellom inntak av psilocybin og påvirkning av en spesiell reseptor i hjernecellene våre som tidligere er koblet til depresjon.

– Vi kan for første gang påvise sammenhengen mellom hvor mye psilocybin det er i blodet, hvor mye hjernen stimuleres og hvor sterke effektene oppleves. Og det er en tett sammenheng med stimulering av reseptoren serotonin-2a, sier Martin Korsbak Madsen, som er doktorgradsstudent ved Rigshospitalet og hovedforsker bak den nye studien.

En reseptor er en signalmottaker som ved kontakt med ulike signalstoffer kan få celler til å oppføre seg annerledes.

Studien er nettopp utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Neuropsychopharmacology.

Forsker: Stimulerer reseptorer forbundet med depresjon

I eksperimentene har forskerne gitt forsøkspersonene ulike doser av psilocybin, mellom 3 og 30 milligram, sammen med et radioaktivt sporstoff som måler hvor mange reseptorer det er i hjernen.

Forskerne så at selv små doser av psilocybin stimulerer en reseptor ved navn serotonin 2a.

– Det er en reseptor som er forbundet med personlighet og depresjon. Selv ved ganske små doser blir mer enn 40 prosent av reseptorene i hjernen hos forsøkspersonen stimulert. Det er et overraskende høyt antall, sier Madsen.

Hos de som fikk høyest dose, var det opptil 72 prosent av reseptorene som ble stimulert.

Professor: Utmerket, men for liten studie

Åtte personer er ikke så mye. Madsen framhever imidlertid at forskerne er i gang med flere studier.

Mengden av forsøkspersoner og mangelen på en kontrollgruppe er det første Jesper Mogensen, som er professor i neurovitenskap ved Institut for Psykologi ved Københavns Universitet, påpeker.

– Det er få personer, men det en utmerket studie av mulighetene. Det burde helst vært en kontrollgruppe i hjerneskanneren, men det vet forfatterne godt, sier han.

Forsker: Hjernens kommunikasjon forandres

Ifølge Martin Korsbak Madsen er serotonin 2A-reseptoren med på å styre hvordan hjerneområdene våre «snakker» med hverandre.

– Når serotonin 2A-reseptorene stimuleres, forandres hjernens funksjon. Kommunikasjonen mellom hjerneområdene forandres slik at noen områder «snakker» mindre sammen. Men er det samlet sett en økning i «samtalene», sier Madsen.

– Mange pasienter med depressive symptomer opplever at negative tanker slutter å gå i ring, og de opplever en forbundethet med dem selv og omverdenen, mens de tidligere opplevde isolasjon.

Dosen av psilocybin hadde en tett sammenheng med stimuleringen av serotonin 2a-reseptorer. På Y-aksen ser vi andelen av reseptorer som ble stimulert, og på X-aksen ser vi innholdet av psilocybin i blodet. (Illustrasjon: Korsbak et al. 2019)
Dosen av psilocybin hadde en tett sammenheng med stimuleringen av serotonin 2a-reseptorer. På Y-aksen ser vi andelen av reseptorer som ble stimulert, og på X-aksen ser vi innholdet av psilocybin i blodet. (Illustrasjon: Korsbak et al. 2019)

Håp om framtidig behandling

Studien er en av flere som forskerne på hjerneforskningsavdelingen NRU ved Rigshospitalet har arbeidet med.

På sikt er formålet blant annet å finne ut om psilocybin eller et beslektet stoff kan brukes til å behandle depresjon og angst, forteller Madsen.

– Først og fremst vil vi vite hvordan stoffet virker på kort og på lang sikt. Men psilocybin ser ut til å ha lovende egenskaper. Kanskje blir det et behandlingstilbud om 5–6 år, sier Madsen.

Foreløpig er målet å undersøke hva som skjer i hjernen hos friske forsøkspersoner.

Jesper Mogensen er enig i at det bør forskes på de positive egenskapene ved psilocybin, men framhever at stoffet også kan ha noen uheldige bivirkninger.

– I forbindelse med angst og depresjon kan psilocybin kanskje ha gode effekter. Det er også noen som mener at det kan virke intellektuelt stimulerende i veldig små doser. Men som behandling er det ikke hensiktsmessig fordi det får pasienten til å hallusinere. Kan man utvikle et beslektet stoff uten de forstyrrende bivirkningene, kan det være et potensial, sier han.

Forsøkspersonene hadde meningsfulle opplevelser

I tillegg til informasjon om hvilke reseptorer som psilocybin påvirker i hjernen, har forskerne også notert seg hva forsøkspersonene har opplevd underveis.

– De forteller at de oppnår en forandret oppfatning av tid og rom og dem selv. De har en opplevelse av at «jeget» eller «selvet» oppløses. Følelsene får også mer fritt spillerom, og det er ofte personlige relasjoner som oppleves som stemninger og bilder med lukkede øyne. Det beskrives ofte som veldig meningsfullt. Egentlige hallusinasjoner er imidlertid sjeldne, sier Martin Korsbak Madsen.

At jeget «oppløses» er særlig interessant i forhold til to bestemte hjerneområder som er en del av et viktig hjernenettverk, forteller han. Det dreier seg om:

  • Posterior cingulate cortex (PCC), som befinner seg midt i den øverste delen av hjernen. Et område som forbindes med følelser og hukommelse om tidligere begivenheter.
  • Medial prefrontal cortex (MPFC), som sitter forrest i pannelappen. Et område som forbindes med personlighet og beslutninger.

– De to områdene kommuniserer normalt med hverandre samtidig. De svinger i takt. Psilocybin ser ut til å få dem til å komme ut av takt, og det kan kanskje være årsaken til en svekket jeg-opplevelse, sier Madsen, som i kommende studier vil se på hvordan psilocybin får hjernens funksjon til å endre seg.

De røde områdene er steder som normalt er synkronisert med hverandre i et nettverk som kalles «default mode network», men psilocybin får dem til å miste takten. Ifølge Martin Korshøy Madsen kan det være årsaken til at opplevelsen av «selvet» reduseres når man inntar psilocybin. (Foto: John Graner et al. 2013)
De røde områdene er steder som normalt er synkronisert med hverandre i et nettverk som kalles «default mode network», men psilocybin får dem til å miste takten. Ifølge Martin Korshøy Madsen kan det være årsaken til at opplevelsen av «selvet» reduseres når man inntar psilocybin. (Foto: John Graner et al. 2013)

Neste forsøk skal undersøke effekten på depresjon

Normalt er det bra at områdene svinger i takt. Det gjør at vi kan håndtere gjøremål som å kjøre bil, lage mat og hente barn.

Men når psilocybin får de to områdene til å snakke mindre sammen, ser det ut til at resten av hjernens områder snakker mer sammen, forteller Madsen.

– Vi vet ikke om det er dette som gir en gunstig effekt mot depresjon. Vi håper det neste forsøket kan oppklare det, sier han.

Psilocybin kan få mennesker til å gjøre dumme ting

Ifølge Martin Korsbak Madsen er stoffet psilocybin verken giftig eller avhengighetsskapende. Men effektene på sinnstilstanden kan få folk til å gjøre dumme eller farlige ting, advarer han.

Folk mister kontrollen.

– Folk har hoppet ut av vinduer og slike ting. Vi fraråder sterkt at man tar det på egen hånd. Når vi utfører denne typen forsøk, sørger en psykolog for at det skjer under trygge forhold, sier Madsen.

Han legger til at alle forsøkspersoner har fortalt at det var en god opplevelse å være med i studien.

Referanse:

M.K. Madsen mfl: «Psychedelic effects of psilocybin correlate with serotonin 2Areceptor occupancy and plasma psilocin levels», Nature Neuropsychopharmacology (2019), DOI: https://doi.org/10.1038/s41386-019-0324-9

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.