Røykere er svært skeptiske til mange av de foreslåtte begrensningene på hvor man kan røyke og hvor man kan kjøpe sigaretter. Størst motstand er det mot å forby røyking i parker, og å gi apotekene enerett til salg.
Svært mange av røykerne i undersøkelsen var negativ til nye restriksjoner.
I forbindelse med en varslet revidering av tobakkslovgivningen og en ny strategiplan for det tobakksforebyggende arbeidet, har helsemyndighetene og interesseorganisasjoner kommet med mange forslag til ytterligere innstramninger i tobakkspolitikken.
– Det kan bli svært krevende å få røykerne til å etterleve forbud som de er sterkt imot. Derfor er det viktig å måle motstanden mot nye restriksjoner før man innfører dem, sier forskningsleder Karl Erik Lund ved SIRUS.
Han står bak en undersøkelse som måler dagligrøykeres oppslutning om foreslåtte restriksjoner, som er publisert i Den norske tannlegeforenings tidende.
Det er samlet inn svar fra et representativt utvalg på 5149 personer over 15 år via telefonintervju og spørreskjema. Oppfatninger om 13 nye adgangsbegrensinger og 10 nye salgsbegrensninger ble gitt på en skala fra 1 til 5.
Motstand mot adgangsbegrensninger
Blant de foreslåtte adgangsbegrensningene er det størst motstand mot forbud mot røyking i parker (83 prosent) og på steder med utendørs servering av mat (81 prosent) og drikke (85 prosent).
Det er langt mindre motstand til forslaget om å forby røyking i nærheten av barn inne (21 prosent) og forslagene om røykfri arbeidsdag for elever i videregående skole (35 prosent), for barnehagepersonell (40 prosent) og for lærere i grunn- (43 prosent) og videregående skole (47 prosent).
Pålegg om røykfri arbeidsdag for alle uansett yrke vekker mer motstand (71 prosent).
Motstand mot salgsbegrensninger
Å gi apotekene enerett til salg av sigaretter er 93 prosent av røykerne i mot, mens nesten 85 prosent er i mot å innskrenke salgstiden for sigaretter. 82 prosent er i mot å frata bensinstasjoner og kiosker retten til å selge sigaretter.
Å heve aldersgrensen for kjøp av tobakk (42 prosent i mot), og å kreve lisens fra tobakksforhandlere (60 prosent i mot) er de salgsbegrensende tiltakene som skaper minst motstand blant røykerne.
– Vi ser altså at det er minst motstand mot tiltak som retter seg mot å begrense røyking i nærheten av barn og unge og rekruttering til røyking blant unge, sier Lund.
Sterkere motstand nå
Forskningsleder Karl Erik Lund.
Lund påpeker at det ikke har vært avdekket så sterk motstand mot andre tobakksforebyggende tiltak i perioden 1973–2011:
– Til sammenligning var kun tre av ti røykere sterkt i mot innendørs røykeforbud ett år før dette ble innført. Da hadde man aktivt informert røykerne og hatt en stor offentlig debatt om tiltakets legitimitet, sier Lund.
– For å få til en vellykket innføring av de adgangsbegrensningene som er foreslått nå, bør man først arbeide for å endre røykernes holdninger. Dersom tiltakene ikke har legitimitet blant røykerne, kan det bli vanskelig å få dem til å overholde dem, avslutter Lund.
