Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår. Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid. (Foto: Petter Kaald, Statens naturoppsyn)
Jerv gikk nesten Norge på langs
Hannjerven har tilbakelagt en rekordlang vandring – fra Tana i Finnmark til Skjåk i Oppland. Dette er den lengste vandringen av en jerv som er registrert noen gang.
Jerv er et stort mårlignende rovpattedyr i mårfamilien, og kalles også Gulo gulo.
Arten regnes som den største av mårdyrene og har sin utbredelse på den nordlige halvkule. Jerven regnes med blant Europas fem store, som dessuten inkluderer ulv, brunbjørn, gaupe og visent.
I Vest-Europa er Norge, Sverige og Finland de eneste nasjonene med bestander av jerv.
Jerven kan bli cirka en meter lang, fra snute til halerot, og hannen kan veie opptil 18 kg, hunnen cirka 10 kg. Den er svært solid bygd og sterk etter størrelsen. Bittet er kraftig, slik at den kan spise frossent kjøtt og knuse knokler fra store dyr for å få tak i beinmargen.
Jerven kan nedlegge byttedyr som er betydelig større enn den selv. I så måte er det kjent at jerven kan nedlegge elg, spesielt om den er syk eller svak av andre årsaker. Primærbyttet for jerv er rein. Jerven er imidlertid ingen spesielt dyktig jeger, så den spiser også åtsler. Kanskje spesielt åtsler etter ulv og gaupe. Likeledes hender det at jerven tar beitedyr, som sau og tamrein. Sommerdietten er mer variert, med fugler, små og mellomstore pattedyr og også noen planter på menyen.
Navnet jerv stammer fra norrønt jerfr (beslektet med jerpe) og betyr brun (jfr. Gulo gulo som betyr svartbrunt). Noen steder kalles også jerven for fillefrans, et uttrykk som har sammenheng med det tyske navnet på dette dyret, vielfraß, som betyr storeter.
Kilde: Wikipedia
Overvåkning av jerv i Norge
Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten. Resultatene blir blant annet brukt til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år. SNO står også for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
Prøvene som er samlet inn i Nord-Norge hvert år blir analysert ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Prøvene fra resten av landet blir analysert ved Uppsala universitet i Sverige.
Analysesvarene fra de to laboratoriene blir sammenstilt og rapportert i en felles rapport fra Rovdata.
Hannjerven, som forskerne har gitt navnet Ind2869, var ikke redd for å legge ut på langtur da han i mai 2013 ble registrert i Tana. I januar og april året etter befant han seg helt nede i kommunene Skjåk og Luster. Det tilsvarer en vandring på 125 mil i luftlinje, og er ny rekord.
Kartet viser punktene hvor det er funnet prøver etter hannjerven "Ind2869". Fra Tana til Luster og Skjåk er det cirka 125 mil i luftlinje. (Foto: (Illustrasjon: Rovdata))
– Dette er den lengste vandringen av en jerv vi noen gang har registrert. Den forrige rekorden tilhørte en hannjerv som tilbakela 80 mil i luftlinje fra Kiruna i Sverige til Alvdal i Hedmark, som jo i seg selv er imponerende langt. Han må nå se seg grundig slått, med 45 mil, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.
Fulgte DNA-sporet
Den rekordlange vandringen til Tana-jerven er dokumentert gjennom innsamling og DNA-analyser av biologiske prøver fra jerv.
I mai 2013 ble det funnet en hårprøve i Tana kommune, som viste seg å stamme fra hannjerven. I januar 2014 ble samme jerv påvist gjennom funn av en prøve i Luster i Sogn og Fjordane, og i april samme året ble den påvist i Skjåk i Oppland. Dette er også de foreløpig siste funnene av dyret.
– Vi vet ikke om jerven fortsatt er der den var i fjor vår eller om den har vandret videre. Vi vet heller ikke om den fortsatt er i live. Dette er spørsmål som den videre innsamlingen av prøver og DNA-analyser kan gi svar på, sier Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.
Du kan være med og overvåke
Det er kjent at de store rovdyrene i Skandinavia kan tilbakelegge store avstander på kort tid, også på tvers av landegrenser. Unge jerver kan vandre langt på leting etter sitt eget territorium. Alderen på Ind2869 er foreløpig ikke kjent.
Rovdata vil fortsette å følge denne og andre jervers bevegelser gjennom innsamling av hår og ekskrementer for DNA-analyser. Du kan også bidra i denne overvåkingen, som varer fram til 1. juni i år.
