Saken er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning (NINA) - Les mer
Brunbjørn i Finland. I dag lever 17 000 bjørner i ti forskjellige populasjoner i Europa.

Rovdyrene er tilbake i Europa

De var nesten utryddet, men de store rovdyrene er på vei tilbake til et tett befolket Europa. Leveområdene har blitt oppstykket og menneskene flere, men rovdyrene synes å ha tilpasset seg sin nye hverdag.

18.12 2014 20:02

Fra de historisk lave nivåene som ble registrert tidlig og på midten av 1900-tallet, er gaupe, jerv, brunbjørn og ulv nå på vei tilbake over store deler av Europa

Med unntak av jerven, som bare finnes i de mest villmarkspregete deler av de nordiskelandene, opptrer artene nå i tett befolkede områder og i landskap som er kraftig endret, oppstykket og utnyttet av mennesker.

– Rovdyr og mennesker lever tettere sammen enn før og vi finner i dag en av de fire rovdyrartene på en tredjedel av det europeiske kontinentet. På over en tredjedel av disse områdene lever også minst tre av artene i samme område, sier seniorforsker John Linnell ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Han er én av de 76 forskerne som har oppsummert statusen for de fire artene gaupe, jerv, brunbjørn og ulv på det europeiske kontinentet, med unntak av Russland, Ukraina og Hviterussland.

12 000 ulver i Europa

Oversikten viser at det i dag lever 17 000 bjørner i ti forskjellige populasjoner i Europa. Tilsvarende teller den europeiske gaupebestanden 9000 dyr i 11 ulike populasjoner.

De 12 000 ulvene i Europa er fordelt på ti forskjellige populasjoner. I ulveområdene bor det i snitt 37 mennesker per kvadratkilometer, og ulven er den av disse artene hvor leveområdet omfatter flest mennesker.

Til sammenligning bor den europeiske jerven hovedsakelig i mer grisgrendte strøk og teller bare 1250 dyr i to populasjoner, med i snitt 1,4 mennesker per kvadratkilometer i leveområdet.

Kan dele leveområder


Bilde av ulvespor fra Tyskland. Ulvenes dramatiske utvidelse av leveområder i Tysland er blant de mest fremtredende eksemplene på hvordan de store rovdyrene har kommet tilbake i Europa.

Linnell fremhever at de store rovdyrenes suksessrike tilbakekomst og tilpasning reiser debatten om hvor rovdyrene og andre arter best kan og bør bevares i dag – i delte landskap med mennesker, eller i typiske beskyttede villmarksområder, som nasjonalparker og lignende.

– Rovdyrene i Europa viser at det er mulig å forvalte og bevare store bestander av ville dyr selv i landskap som er tett befolket og påvirket av mennesker.

– De demonstrerer at deling av landarealer mellom mennesker og dyr er mulig, og kan være en farbar strategi for forvaltning av artene i Europa, i motsetning til den vanlige oppfatningen av at de trenger villmark og uberørt natur for å overleve, forklarer han.

– Og når det er mulig å gjeninnføre og forvalte store bestander av rovdyr i områder med mennesker, tenk da på mulighetene for bevaring av alle de andre artene i slike områder, utdyper han.

Linnell påpeker at rovdyrresultatene åpner muligheten for ambisiøse bevaringsmål for naturmangfoldet i Europa, til tross for at det er veldig lite, om noe, villmark igjen på kontinentet.

Bred støtte blant europeerne

Årsaken til at rovdyrene har vendt tilbake er blant annet en bred støtte til bevaring av artene blant sivilbefolkningen, som har blitt fulgt opp med fordelaktige lover, både nasjonalt og internasjonalt Store deler av Europa har også vært preget av en lang periode med politisk stabilitet etter andre verdenskrig.

I tillegg er det etablert sterke institusjoner til forvaltning av skogbruk, jakt og for å beskytte miljøet.

Dette har blitt etterfulgt av en dramatisk bedring av skogene i Europa, som er kjerneleveområder for rovdyrene, og av at ville hovdyr har vendt tilbake, som tjener som mat.

Advarer mot konflikter

Mange av situasjonene som førte til omfattende jakt og uttak av de store rovdyrene i historisk tid, som tap av husdyr på beite, eksisterer imidlertid fortsatt.

Rovdyrene har også i større grad blitt tatt i bruk som symboler i bredere sosiale konflikter som foregår i flere land mellom urbane områder og distriktene.

– Det er derfor viktig at man fortsetter å ta tak i konfliktene og etablerer dialog og samarbeid mellom alle berørte parter, også over landegrenser, avslutter Linnell

Referanse:

Chapron m.fl: Recovery of large carnivores in Europe’s modern human-dominated landscapes, Science, 19. desember 2014, doi: 10.1126/science.1256620. Sammendrag

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Emneord

Annonse

Annonse