Vi lever i menneskets tidsalder – vår innvirkning strekker seg til alle klodens hjørner.

Ny forskning viser at dette også gjelder for forholdet mellom mor og barn hos den skandinaviske brunbjørnen.

Vår jakt har endret bjørnemors omsorg og hvor ofte hun får unger.

Følger mor lenger

– Det vanlige har vært at ungene følger mor i halvannet år, sier professor Jon Swenson fra NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

– Bare unntaksvis har de fulgt henne i to og et halvt.

Dette har nå endret seg. I dag følger flere unger bjørnemor et ekstra år, i motsetning til for 15–20 år siden.

– Mennesket er nå en evolusjonær kraft i bjørnenes liv, sier Swenson.

• Les også: Mye jakt gir færre bjørnunger

Overvåker bjørnene

De skandinaviske bjørnene er en av verdens mest overvåkede dyrebestander. Norske og svenske forskere har fulgt dem tett siden 1984.

– Det skandinaviske bjørneprosjektet er et av verdens to lengst pågående forskningsprosjekt på bjørn, sier Swenson, som har fulgt prosjektet siden den spede begynnelse.

– Vi har fulgt over fem hundre bjørner, mange fra fødsel til død.

Antallet skutte bjørn i Sverige har steget jevnt i dette tidsrommet. I perioden 2010–2014 skjøt svenske jegere cirka 300 bjørner hvert år.

• Les også: Varmere klima har gitt færre bjørner

Endrer strategien

I de aller fleste land som tillater jakt på bjørn er det forbud mot jakt på familiegrupper.

– En enslig hunn har fire ganger så høy sannsynlighet for å bli skutt som en med unger, sier Swenson.

Så lenge en binne har unger er hun trygg. Jakttrykket har gitt et forhold mellom binnene som beholder ungene sine i 1,5 år og de som beholder dem for 2,5 år. I perioden 2005 til 2015 har antallet binner som beholder ungene et ekstra år økt fra 7 prosent til 36 prosent. Det er ikke slik at dyrene veksler mellom strategiene. Enten har de den ene adferden eller den andre, og det virker ikke som at det kan endres. 

– Dette betyr i praksis at vi skyter flere av de hunnene som kun følger ungene et år.

• Les også: Bjørnen dropper frokosten for å unngå jegere

Det ene kompenserer for det andre

Hunnenes nye strategi innebærer både fordeler og ulemper. Hunner som beholder ungene lenger, lever tryggere, men på den annen side får de unger sjeldnere. Dette reduserer deres totale antall avkom gjennom livet.

– I et evolusjonært perspektiv er dette i utgangspunktet ikke hensiktsmessig, kommenterer Swenson.

– Det er jo de dyrene som får flest unger som «vinner» naturens kappløp.

Forskernes resultater viser imidlertid at hunnenes økte livslengde i stor grad veier opp for den reduserte fødselsraten.

–  Dette gjelder særlig i områder høyt jakttrykk. Der har hunnene som beholder ungene det ekstra året den aller største fordelen.

Referanse:

Van de Walle, J. m.fl: Hunting regulation favors slow life histories in a large carnivore. Nature Communications. (2018) (sammendrag) doi:10.1038/s41467-018-03506-3