Studien er delvis finansiert av Centre for Advanced Study (CAS) i Oslo.
– Våre resultater viser at jakt er en av de aller viktigste enkeltfaktoren som påvirker bjørnenes liv, sier forsker Richard Bischof ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Jakt endrer dramatisk hvordan bjørnebestanden utvikler seg.
Skyter 300 hvert år
Forskerne har overvåket svenske bjørner siden 1985 og fulgt over fire hundre bjørner fra fødsel til død.
Antallet skutte bjørn i Sverige har steget jevnt og trutt de siste tiårene. I perioden 2010–2014 ble det skutt cirka 300 bjørner hvert år på den andre siden av grensen. Og jakten forandrer bjørnens livshistorie.
Dominerer bjørnens liv
– For store pattedyr er det vanlig med høy dødelighet tidlig i livet. Men om dyrene klarer å nå voksen alder, så lever de lenge, sier Bischof.
Jakt endrer dette slik at eldre bjørner nå har større dødelighet enn før. De lever også kortere liv. I perioder med høyt jakttrykk synker antallet unger som en hunn føder gjennom livet.
– Med jakten er vi mennesker nå blitt en dominerende kraft i bjørnenes liv.
Jakt påvirker ikke bare de dyrene som skytes. For unger er lovlig jakt ikke en direkte trussel - for det er forbud mot jakt på familiegrupper. Bjørnungene påvirkes av jakten allikevel. Når store, territorielle hanner skytes, inntar nye hanner territoriet deres.
– Nye hanner kan drepe den tidligere hannens unger for å få hunnene i brunst, forklarer han.
Så til tross for at de er beskyttet ved lov, så øker jakt dødeligheten også for ungene.
Jakt endrer balansen mellom bjørnemors omsorg og hvor ofte hun får unger. På den ene siden har hunner som beholder ungene et ekstra år, altså to år i stedet for ett, lavere risiko for å bli skutt av jegere. På den annen side vil disse hunnene reprodusere sjeldnere, noe som reduserer deres totale antall fødte unger gjennom livet.
Annonse
– Det kan hende at vi allerede se en effekt av dette, kommenterer Bischof.
– I dag følger flere unger moren et ekstra år, i motsetning til for 15–20 år siden.