– Vi ser den samme tendensen som tidligere år. De ulvene som dør i Norge kommer hovedsakelig fra svenske ulverevir eller revir på grensen mellom Norge og Sverige, forklarer Øystein Flagstad, som er genetiker i Rovdata.
Av alle de elleve døde ulvene i Norge det siste året var sju fra svenske revir og fire fra revir langs grensen.
Ulvene er felt under lisensjakt eller på skadefelling.
To av ulvene som ble felt kom fra grensereviret Slettås, som har det meste av arealet i Norge og Hedmark fylke.
Mens ulvene tidligere år stort sett har kommet fra helsvenske revir, er det i år flere ulver fra grenserevir som har vandret gjennom den norske ulvesonen og deretter blitt felt.
– Vi ser at skandinaviske ulver har en tendens til å vandre inn mot sentrum av bestanden sør i Sverige på leting etter et revir, før de eventuelt vandrer videre med uforrettet sak, sier Flagstad.
Kartet gir en oversikt over de 11 ulvene som er registrert døde i Norge siden 1. juli i fjor. Sorte prikker viser føderevir mens de gule korsene angir hvor ulven er registrert død. Pilene går i luftlinje mellom punktene, men ulvene kan ha beveget seg mye rundt omkring mellom disse punktene. (Foto: (Kart: Rovdata))
Rovdata analyserer årlig alle døde ulver i Norge for DNA. Resultatene blir sammenlignet med prøver fra tidligere år, og på den måten kan de si noe om opprinnelsesrevir og vandringsrutene til ulvene. Metoden gir et mønster for hvordan ulv i Skandinavia vandrer.
– Vi registrerer at ulver som blir født øst i Skandinavia hovedsakelig vandrer mot vest og at de som er født i vest vandrer østover. Det som skjer er at unge ulver forlater sitt føderevir og vandrer inn mot sentrum av bestanden, som er sør i Sverige, sier Flagstad.
Her er det tettest med ulv, men flere av dem fortsetter vandringen, sannsynligvis fordi de ikke finner et ledig revir eller en partner.
– Dette forklarer hvorfor det i all hovedsak er svenskfødte ulver som havner utenfor ulvesonen vest for Glomma, avslutter Flagstad.
