Romsonden Stardust stupte inn i halen på kometen Wild2, og fanget dyrebare støvkorn som skal leveres til Jorda i 2006. Det blir første gang forskerne får klørne i prøver fra det ytre rom.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De siste dagene har vært preget av flere oppturer for den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA.
En av dem har kommet litt i skyggen av marslandingen - nemlig utfallet av den halsbrekkende operasjonen som ble gjennomført av romsonden Stardust på fredag.
På sin hasardiøse ferd fløy romsonden så nærme som 230 kilometer fra kometen Wild2 i en fart på 22 000 kilometer i timen - samtidig som den samlet kometpartikler og knipset detaljerte bilder av den eldgamle overflaten på kometen.
De beste bildene
- Ting kunne ikke ha gått bedre i et eventyr, sier Tom Duxbury, som leder prosjektet ved NASAs Jet Propulsion Laboratory i California.
Bildene som har blitt sendt ned til Jorda etter forbiflygningen karakteriseres som de beste bildene som noen gang er tatt av en komet. Detaljene som synes på bildene går langt over forskernes forventinger.
Kometen karakteriseres som fullstendig forskjellig fra Borelly og Halley, de to andre kometene vi har klart å ta nærbilder av så langt. Så har da også fem kilometer brede Wild2 brukt alle bortsett fra noen få tiår av sine flere milliarder leveår i de ytterste delene av solsystemet.
Rund og full av kratere
"Slik kan det ha sett ut med Spirit hakk i hel på Wild2. (Illustrasjon: NASA)"
Der har tydeligvis kjølige og rolige omgivelser bevart mye av kometens originale overflate, som er preget av kollisjonskrater.
Fordi overflaten ser så gammel ut, og fordi kometkjernen nesten er helt rund, tror forskerne at Wild2 ble dannet direkte av støv og gass fra skiven av støv og gass som dannet solsystemet, heller enn å bli kappet av et større objekt ved en kollisjon.
Astronomene tror det interstellare stjernestøvet og gassen som kom sammen og dannet den presolare stjernetåken - altså forgjengeren til vårt solsystem - sannsynligvis ble dannet rundt røde gigantstjerner og supernovaer.
Hva som skjedde etter at dette materialet var kommet på plass i stjernetåken, har ikke forskerne skjønt helt enda, men prøvene som kommer mot jorden nå vil kunne gi innsikt i noen av hendelsene i evolusjonen av solsystemets materiale.
Returkapsel
De uvurderlige støvpartiklene fra komethalen er nå lagret i en returkapsel om bord i Stardust, og skal sendes tilbake til Jorda for grundige analyser. Denne dramatiske hendelsen vil finne sted 15. januar 2006.
Romsonden Stardust har reist rundt 3,22 milliarder kilometer siden den ble skutt opp 7. februar 1999. Den har altså vært på reise ute i rommet i fem år.
Idet Stardust halte tett innpå Wild2 ble den pepret med partikler som omgir kjernen av kometen. For å beskytte seg mot kometpartikler og steiner, roterte romsonden slik at den fløy i skyggen av sine egne skjold.
- Alt på minuttet
- Alt skjedde stort sett på minuttet. Med kometmøtet overstått, inviterer vi alle til å følge med om rundt 1 071 000 minutter fra nå, når Stardust når Jorda, med de første kometprøvene i romfartens historie, sier Duxbury.
Annonse
Forskerne mener analysene av kometstøvet fra det ytre verdensrommet vil avdekke mye informasjon om kometer, solsystemets tidlige historie, og kanskje livets første materialer.
