Å få øye på stjernestøvet i prøvene fra romsonden Stardust er like lett som å oppdage 45 maur på en fotballbane. Derfor ber NASA om din hjelp. Til gjengjeld kan du få en liten dose vitenskapelig berømmelse.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Som om det å hente stjernestøv fra verdensrommet ikke var mer enn vanskelig nok i seg selv:
Dersom kapselen fra romsonden Stardust lander trygt på søndag, gjenstår det en kjempejobb med å få øye på de ørsmå støvkornene i prøvene.
Forskerne håper derfor å få hjelp fra tusenvis av nettbrukere for å analysere den galaktiske lasten. Prosjektet har fått navnet Stardust@home.
Data- og hjernenettverk
Det kan sammenlignes med prosjektet SETI@home, som låner litt av regnekraften i privatpersoners datamaskiner til å søke etter intelligent liv i verdensrommet.
Forskjellen er at Stardust@home krever din aktive deltagelse. I tillegg til å være et datanettverk, blir det også et hjernenettverk.
Melder du deg på og passerer den første testen, vil du få muligheten til å søke gjennom bilder tatt med mikroskop, for å finne stjernestøvet.
Aerogel
"Dette er aerogel. Når du holder det merkes det nesten ikke, fordi det nesten bare er luft. Et populært kallenavn er blå røyk i fast form."
Stardust samlet nemlig stjernestøv ved hjelp av en anretning med såkalt aerogel. Dette er et superlett og svampaktig materiale som består av 99,8 prosent luft og resten hovedsakelig silisiumdioksid.
Stjernestøvsamleren hadde 260 enheter av slik aerogel, hvor støvpartiklene skal ha boret seg inn.
Den ene siden av støvsamleren ble brukt til å samle støvkorn fra halen til kometen Wild 2. Her blir det nok ikke så vanskelig å få øye på støvkornene, fordi det sannsynligvis har kommet inn mange.
Stjernesyklus
På vei til kometen brukte Stardust den andre siden av støvsamleren til å hente inn støv som svever rundt i rommet. Dette er støvkorn som kan avsløre mye om den indre fysikken i stjerner.
"Dette er støvsamleren ombord på Stardust."
I stjerners livssyklus trykkes grunnstoffene sammen til å danne stjernen, noe som utvikler temperaturer høye nok til kjernefysiske reaksjoner.
Alle grunnstoff som er tyngre enn helium ble lagd in slike reaksjoner i stjerner.
Når stjernen dør, støter den noen av disse grunnstoffene ut igjen i rommet hvor de kondenserer til små korn med interstellart stjernestøv.
Disse ørsmå partiklene bærer med seg en logg over prosessene som har foregått i stjernene, i tillegg til miljøene de har besøkt i galaksen.
Stjernestøvet ombord på Stardust kan for eksempel ha blitt dannet i en supernovaeksplosjon.
Annonse
45 små korn
Basert på tidligere målinger av denne typen stjernestøv ute i rommet, forventer ikke forskerne at det har samlet seg mer enn 45 små støvkorn på innsamleren, som er på størrelse med en tennisracket.
Det er oppsporingen av disse 45 støvkornene som sammenlignes med å finne 45 maur på en fotballbane.
Et datastyrt mikroskop kommer til å fotografere innsamlingsmaterialet, og det er disse fotoene du kan være med på å lete gjennom, ved hjelp av et såkalt virtuelt mikroskop.
Gulrotformede spor
Stjernestøvet vil nemlig ha etterlatt seg gulrotformede spor i det de har pløyd seg ned i aerogelmaterialet.
"Bildet viser merkene etter støvkorn som er skutt inn i aerogel med en spesiell luftpistol"
Det virtuelle mikroskopet vil automatisk koble seg opp mot en server og laste ned bilder som er tatt av det datastyrte mikroskopet. Mer en 1,6 millioner fotografier må gjennomsøkes.
Hvert fotograferte område er på størrelse med et saltkorn.
- Spesiell mulighet
Du kan lete etter stjernestøvkorn ved å fokusere inn og ut på bildene med en egen fokuskontroll. Jo flere bilder du leter gjennom, jo større sjanse for å finne noe.
- Men vi har ingen minimumsforventinger. Du bør lete gjennom bildene så lenge du syns det er morsomt. Husk at du ser på den første samleren som har vært i det dype verdensrommet og kommet tilbake. Dette er en veldig spesiell mulighet, heter det på prosjektets hjemmesider.
- Vi har regnet ut at det ville ta oss mer enn 20 år med sammenhegnede leting for å gjennomsøke hele innsamleren dersom vi skulle gjøre det alene.
Annonse
Belønningen
Og det finnes en belønning: Du kan bli medforfatter på en vitenskapelig artikkel!
- For å anerkjenne hvor viktige de frivillige er, vil den som finner en stjernestøvpartikkel bli ført opp som medforfatter på vitenskapelige artikler som annonserer oppdagelsen av partikkelen.
Den som oppdager et stjernestøvkorn vil også få lov til å gi det navn. I tillegg vil prosjektets nettside lage en liste over de som har funnet flest av dem.
Det er mulig å melde seg på allerede, og de første bildene vil bli tilgjengelige midt i mars, før skanningen av aerogelmaterialet er helt ferdig.
Ingressbilde viser et støvkorn som har blitt fanget i høy hastighet i aerogel. (Foto: NASA/JPL)
