Kometer har vært kjent siden oldtiden. Kinesiske nedtegnelser om Halleys komet dateres til rundt 240 år før Kristus. Menneskene har både beundret og fryktet disse lysende, uforutsigbare og langhårede himmellegemene.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ordet komet kommer fra det greske ordet kometes, som betyr langhåret. Ikke så rart, for når kometer kommer så nær Sola at de blir synlige fra Jorda, har de lange haler av støv og gass.
Skitne snøballer
Kometer er små, klumpete og skitne snøballer som kommer fra solsystemets ytterste kanter. De består av en blanding av is - både av vann og frosne gasser - og støv som av en eller annen grunn ikke samlet seg til planeter da solsystemet ble til.
Dette gjør dem veldig spennende. Fordi kometene er skitne rester etter solsystemets dannelse for rundt 4,6 milliarder år siden, mener astronomene at de kan fortelle noe om hvordan det tidlige solsystemet var. De er nemlig blant objektene i solsystemet som har forandret seg minst.
Kuiperbeltet og Oorts sky
Forskerne tror kometene kommer fra Kuiperbeltet eller Oorts sky. Oorts sky er en enorm kuleskallformet sky som omgir solsystemet, og strekker seg så mye som et lysår fra Sola. Fordi kometene er så små, har ingen sett dem inne i Oorts sky.
Forskerne tror likevel så mange som flere billioner kometer (tolv nuller) befinner seg her - men foreløpig er dette bare en hypotese.
"> Når andre stjerner passerer i nærheten av solsystemet kan gravitasjonskreftene dytte til Oorts sky eller Kuiperbeltet, slik at kometer faller mot Sola i en elliptisk bane med sola i ellipsens ene brennpunkt. Kometer kan være kortperiodiske som Halleys komet, det vil si at de bruker mindre enn 200 år på banen rundt Sola. Andre kan være langperiodiske, og bruke mer enn 200 år, som kometen Hale-Bopp. De fleste kometbaner frakter imidlertid kometene forbi Plutos bane. Disse kometene ser vi én gang før de forsvinner i tusener av år. Bare kort- og mellomperiodiske kometer forblir på innsiden av Plutos bane størstedelen av sin omløpstid. Forskerne har beregnet at det er minst 34 000 objekter i Kupierbeltet som er større enn 100 kilometer i diameter. Dette er flere hundre ganger antallet lignende objekter i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Liten kjerne, mye is og støv Hver komet har bare en liten fast del, kalt kjernen, som ofte ikke er større enn noen få kilometer i diameter. Kjernen består av isete klumper og frosne gasser med biter av stein og støv. I midten kan kjernen ha en liten stein. Kometene har svært elliptiske baner som tar den veldig nærme solen, og slynger dem dypt ut i rommet, ofte utenfor Plutos bane. Astronomene klarer å forutsi banene til mange av dem, men ikke til alle. Hvert år oppdages det nye kometer. De er ikke synlige før de kommer i nærheten av solen. I det kometen nærmer seg, varmes den opp. Kometen blir lys nok til at den blir synlig fra jorden. Årsaken er at kometens atmosfære - eller komaen - vokser seg større. Varmen fra sola får isen på kometoverflaten til å bli gasser, som lyser som et neonskilt.
"Sammenhengen mellom Kuiperbeltet og Oorts sky. (Illustrasjon: NASA/JPL)> Kuiperbeltet er et skiveformet område utenfor Neptuns bane, som inneholder mange små isobjekter. Forskerne tror dette er kilden til de kortperiodiske kometene. Av og til blir banen til et legeme fra Kuiperbeltet påvirket av tyngdekreftene fra planetene, slik at legemet krysser Neptuns bane. Herfra vil det komme i nærkontakt med Neptun, som fører til at det enten slynges ut av, eller lenger innover i solsystemet.
img:2:right:text=”NASAs romsonde Deep Space 1 tok dette spektakulære bildet av kometen Borelly i 2001.”@Gigantisk sky av gass
På den siden av kometen som vender mot Sola, kan det sprute ut fontener av støv og gass i flere titusenvis av kilometer. Materialet danner en koma, eller en sky av gass, som kan bli flere hundre tusen kilometer i diameter. Rundt komaen finnes også en hydrogensky som ikke er synlig fra Jorda.
Trykket fra sollyset og strømmen av elektrisk ladde partikler, kalt solvinden, blåser stoffene i komaen bort fra Sola, og danner kometens lange og lysende haler, som ofte er synlige separat - som en rett hale av elektrisk ladde ioner, og en buet hale av støv. Komethalene peker alltid bort fra sola. De kan være opp til ti millioner kilometer lange.
De to halene
Støvhalen er som regel den bredeste. Den er ofte krum, og iblant kan den være vifteformet. Halen bøyes fordi partiklene langt ute i halen blir hengende litt igjen i banen, i forhold til kjernens hurtige bevegelse om Sola.
Mange av partiklene er veldig små, omtrent som partiklene i sigarettrøyk. Andre kan være store som erter. Fargen på støvhalen er ofte litt gulaktig, fordi lyset kommer fra reflektert sollys.
Ionehalen, eller plasmahalen, er vanligvis rett og peker bort fra Sola. Den kan være ti ganger lengre enn støvhalen, altså opp til 100 millioner kilometer. Den består av ioner og elektroner, og er ofte blålig på farge fordi strålingen kommer fra fluoriserende ioner av CO+.
Blir mindre og mindre
"Kometen C/2002 V1 NEAT fotografert fra bakken 29. januar i år. Denne kometen kom faretruende nær Sola. (Foto: ESA) "
De fleste kometene beveger seg i trygg avstand fra Sola. Halleys komet kommer for eksempel ikke nærmere enn 89 millioner kilometer, som likevel er nærmere Sola enn Jorda.
Enkelte kometer, såkalte solstreifere, kommer imidlertid så nær Sola at de brytes opp og fordamper, eller kræsjer rett inn i den.
Hver gang en komet kommer i nærheten av Sola, mister den uansett en del av sine flyktige bestanddeler. Til slutt er den bare et steinete objekt i solsystemet. Derfor sier man gjerne at kometer har korte liv, på en kosmologisk tidsskala.
Annonse
Etter rundt 500 passeringer av Sola er det meste av kometens is og gasser revet løs. Dette etterlater kanskje et steinlegeme svært lik en asteroide. Enkelte mener at halvparten av asteroidene nær jorda er utbrente kometer.
Meteorer
Hva skjer så med støvet som legges igjen etter en komet? Det blir spredt rundt i kometbanen, og noen av støvkornene kan treffe Jordas atmosfære og bli synlige som meteorer. De andre fortsetter i sine baner rundt Sola.
Meteorsvermer finner sted når Jorda krysser en kometbane. Noen er veldig regelmessige: Perseidene finner sted hvert år mellom 9. og 13. august, idet Jorda suser gjennom det støvete sporet etterlatt av kometen Swift-Tuttle. Halleys komet er årsaken til Orionidene hver oktober.
"Meteorsvermen Leonidene sett fra Italia i 2000. Opp til 1 500 meteorer viste seg på himmelen hver time. De fleste meteorpartikler stammer fra kometer. I Leonidenes tilfelle stammer partiklene fra Komet P55/Temple-Tuttle."
Meteorer er et hvilket som helst objekt av stein, jern, og/eller is som kommer inn i Jordas atmosfære. En meteoritt er en hvilken som helst meteor som kommer seg gjennom hele atmosfæren uten å brenne helt opp, og treffer bakken.
Astronomene mener komettreff spilte en viktig rolle for jordens utvikling, særlig i den første tiden for flere milliarder år siden. Enkelte mener kometene kom med vann til Jorda, sammen med lass med organiske molekyler.
Oppdages av amatører
Halleys komet er den mest kjente av alle kometer. Den er oppkalt etter den engelske astronomen Edmond Halley, som observerte den i 1682. Han la merke til at de sterke kometene i 1531 og 1607 fulgte omtrent samme bane som den i 1682, og beregnet at den skulle komme tilbake igjen i 1758.
Mange var skeptiske til teorien, men kometen kom tilbake - 17 år etter Halleys død. Dette var en stor seier for Newtons gravitasjonsteori, og første gangen noen hadde klart å spå et gjensyn med en komet.
I dag oppdages mange kometer av amatørastronomer. Siden kometer lyser sterkest når de er i nærheten av Sola, er de vanligvis bare synlige ved soloppgang eller solnedgang.
Du kan finne din egen komet ved å studere bilder av Sola tatt av SOHO-satellitten. Finn ut hvordan her
