Klosterøyas historie

Han reiser seg opp på det kalde tregulvet, snører på seg kappen og går ned trappen. Utenfor hører han regnet piske de tykke murveggene og at vinden tar tak i de store trærne i hagen. Det er vår, klokken er to om natten. Det er tid for å be.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Slik kan en vårdag ha startet for en munk for cirka 700 år siden i Norge. Nærmere bestemt ytterst på Bokn-øyene, en knapp mil nordvest for Stavanger. Her ligger Norges eneste godt bevarte kloster fra middelalderen, Utstein kloster på enden av den store grønne øya, mellom det vakre Knebersfjellet og Rabnafjell, og ved en lang gress-slette som leder ned mot havet. Nå skriver forskere ved Universitetet i Bergen om Klosterøyas historie.

- Utstein kloster er unikt ved å være det eneste bevarte kloster fra middelalderen. Bygningene er fra andre halvdel av 1200-tallet, men selve klosteretableringen skjedde tidligere. Å utforske klostrene kan gi oss dypere innsikt i det norske middelaldersamfunnet, sier førsteamanuensis ved Senter for Middelalderstudier ved Universitetet i Bergen, Eldbjørg Haug.

Hun er redaktør av boken med arbeidstittel «Utstein kloster og Klosterøyas historie» som slippes til høsten, og er selv ansvarlig for å skrive om klosterøyas middelalderhistorie.

- Utstein kloster hadde selvsagt først og fremst en religiøs funksjon. I et samfunn som ikke var sekularisert, betydde augustinerbrødrenes bønn og kontemplasjon noe også for dem som ikke valgte et slikt liv, som ble kalt «fullkommenhetsveien». Men innadvendt kontemplasjon setter ikke store spor i skriftlige kilder, som historikere tradisjonelt benytter seg av. Det vi finner, er dokumenter om økonomiske transaksjoner og konflikter.

Religiøst senter

- Utstein var et kloster i nesten 400 år, mens disse kildene toppen dekker fem av dem. Det er nærmest selvinnlysende at et slikt materiale ikke kan gi et fullstendig bilde av klosterets historie. Jeg tror likevel vi i Utstein-boken kommer litt lenger enn før fordi vi trekker inn materiale som ikke tidligere har vært benyttet i en slik sammenheng, sier Haug.

Boken om Klosterøyas historie søker å gi et diakronisk bilde av Utstein fra forhistorie til nåtid, der både arkeologi, kulturhistorie og historie er søkt trukket inn.

- Det religiøse hovedsetet i Norge i middelalderen var Nidaros, mens Utstein var en del av det religiøse senter rundt bispesetet i Stavanger. Prekener på ryggjamål som er utgitt i «Gamal norsk homiliebok» kan neppe ha vært skrevet andre steder enn i dette geistlige miljøet, kanskje i det eldre Olavsklosteret i Stavanger der det var skole på 1100-tallet.

- Kilder viser også at abbedene på Utstein hadde en sterk samfunnsposisjon, i enkelte tilfeller kontakt helt inn i kongehuset. Det kan være én av grunnene til at Utstein unngikk sekularisering i 1520-årene. I en tvist mellom biskopen i Stavanger og abbeden i 1330-årene appellerte abbeden sin sak til paven. Saken er dårlig belyst, men abbeden vant til slutt fram.

Hentet inspirasjon utenfra

Vi skrur igjen tiden tilbake cirka 700 år. Brødrene har stått opp, de har gjennomført dagens første bønn i klosteret. Etter messen spaserer de ut gjennom den åpne klostergården og inn i den hvitkalkede matsalen. Noen av munkene kommer fra en av søylegangene. Her ligger hagen, innrammet av en tre meter høy steingard som skjermer mot nordavinden på den ene siden, og kirkeveggen på den andre. Her henter de maten de skal bruke i måltidet. Urter og grønnsaker som dyrkes her er har sin opprinnelse utenfor Norge.

Den norske kirken fikk betydelige impulser fra det angelsaksiske England. Dette gjaldt også de første klostrene i Norge, og Haug finner tegn på at dette også kan ha vært tilfelle for Olavsklosteret i Stavanger.

Klostrene som fulgte Augustins regel, ble etablert i siste halvdel av 1100-tallet, og her var innflytelsen fra Frankrike dominerende. Brødrene på Utstein var augustinere, og mye tyder på at klosteret ble etablert samtidig med de andre augustinerkonventene, ikke av Magnus Lagabøte som man hittil har ment.

- Augustinerordenen var ikke kontemplativ, selv om bønn og meditasjon stod sentralt med faste tidebønner hver tredje time. Augustinerne var prester og hadde til oppgave å forkynne og forvalte sakramentene. Deres virksomhet ble dermed mer utadrettet enn i de monastiske ordnene hvor forkynnelse ikke var en del av hverdagen.

Strategisk beliggenhet

Tilbake på klosteret, nede på sørsiden av klosterkomplekset er det lunt. Det lille vannet i Klostervågen er stille. Før 900, da vannet stod høyere, var dette en ypperlig havn. Harald Hårfagre brukte Utstein som kongsgård. Mens Vågen nå ligger blank og rolig, er vestsiden av Klosterøya mer forblåst. Fra klosteret kan brødrene se langt over gress-slettene og ut langs kysten mot nord og vest. De har tilgang til en rolig havn, samtidig som de har oversikt over kysten og skipsleia.

- Utstein fungerte som et viktig kontrollpunkt i vikingtiden, et sted hvor man kunne observere all ferdsel oppover langs norskekysten. Jeg holder det for sannsynlig at også kongemakten i borgerkrigstiden ønsket å bruke klosterbrødrene som allierte. Det er interessante likhetstrekk mellom tre middelalderklostre på Vestlandet, Utstein, Halsnøy og Selja.

- Selja var et benediktinerkloster og regnes som Norges eldste. Det var anlagt ved den nordlige enden av skipsleia, Utstein ble anlagt ved det sørlige utløpet, og også Halsnøy lå i skipsleia. Denne politisk-strategiske beliggenheten var neppe tilfeldig. Munkene var først og fremst dedikert til sine religiøse plikter, men når man vet at de som bodde der hadde røtter i samfunnets elite, skal man ikke se bort fra at klosteret og munkene kan ha hatt en politisk funksjon, sier Haug.

Intellektuelt miljø?

Hun mener at det kan være interessant å bruke religion som prisme når man skal prøve å forstå hvordan folk levde i middelalderen.

- Siden vi har kilder i fragmenter av gamle liturgiske bøker fra Stavanger-området, kan det tyde på at det kan ha vært et skriptorium der - at det har vært produsert bøker der. Flere prekener som er utgitt i «Gamal norsk homiliebok», som jeg tidligere har nevnt, er skrevet på ryggjamål og sannsynligvis skrevet i det geistlige miljøet i Stavanger.

- Kanskje kan man være så dristig å snakke om et lite intellektuelt miljø her i middelalderen, sier Haug som skal være med på et symposium om kirken i middelalderen på Røros i sommer.

- Norsk middelalderhistorie var lenge dominert av en materialistisk tilnærming som underkjente det religiøse aspektet ved samfunnet. Jeg mener vi har mye å hente ved å se på kilder knyttet til klostrene og kirken. Det er helt klart at den religiøse praksisen har vært utbredt i middelalderen og at kirken også hadde en viktig politisk posisjon. Derfor kan boken om Utstein og forskningen på det religiøse være viktig for å forstå hvordan folk levde og hvordan Norge var i middelalderen.

Powered by Labrador CMS